Variabel, fra intellektuelle dikt med kunstreferanser og intertekstualitet, via mer løsslupne og vitale dikt (de jeg liker best) til overraskende platte patospregede/magiskrealistiske dikt, med strofer som dette:
Hvorfor de var drømmenes kjøtt og blod/ lengselens sanne substans/ Hånden henter dem tilbake/ fra en magisk himmelrand/
Særlig diktet "Hotell Alma Mahler" vil jeg trekke frem som særs godt, og store deler av åpningsdiktet "Rhapsody in blue", med strofer som dette:
Vær så snill, i kjærlighetens, i nestekjærlighetens navn: / kan noen fortelle meg/ hvem jeg er, om jeg er, hva jeg bestiller her som tigger. / Ekornsfniksene i Central Park / kommer med noen gåter jeg kan bryne meg på / Jeg kjenner frykt, jeg er guttungen / som i en mørk korridor hører jaguaren pese / og han synge rog synger og synger for å jage den på flukt, / for at skyggen ikke skal være til /
.
Sist sett
