Bokelskere.no

Temaet i boka var vanskelig å forstå, leste den med lange armer og motstand. Var det virkelig kjærlighet mellom disse to? Eller barnets nysgjerrighet og hans bevisste valg ang. et sårbart barn som kunne utnyttes senere? Og hvorfor grep ingen inn og fikk stoppet denne mannen? Forfatteren skriver at mor hadde også vært utsatt for overgrep, dermed så ho ikke signalene, men andre voksne måtte da se?

Tiger, Tiger will start a thousand conversations. It is shocking, revelatory, and fearless. As the story of a victim, it is gripping; as a work of literature, it's a triumph.

Alice Sebold, author of The Lovely Bones

Dette er en utrolig god og tankevekkende bok. Margaux Fragoso skriver så ærlig om det hun på den tiden betrakter som ett samtykkende forhold mellom en voksen og seg selv som barn. Margaux er bare 7 da Peter begynner å manipulere og forberede henne på det som blir ett 15 år langt forhold mellom de to. Det er skummelt å lese om hvordan han sjarmerer og manipulerer både denne jenta, moren hennes og andre rundt. Margaux er ett lite barn som er desperat etter kjærlighet og ømhet, noe som gjør det lett for Peter å ta farsrollen og utnytte den. Det er flere som mener at forholdet mellom de to ikke er sunt og mistenker at noe ulovlig foregår, allikevel velger de fleste å ikke gjøre noe med det. Dette viser igjen hvor viktig det er å ikke være naiv, spesielt når det gjelder små barn.

Moren ble misbrukt da hun var yngre og lever med konsekvensene av at det ble tiet ihjel. Det viser seg at også Peter ble misbrukt da han var yngre, og ikke ulikt mange andre ofre, ender han opp med å gjøre akkurat det samme mot andre. Han selv ser det selvfølgelig ikke på den måten, men forsvarer og bortforklarer det på ulike måter. I etterordet kommer det frem at Margaux er fast bestem på at dette er en familietradisjon hun ikke ønsker å føre videre. Dette virker som en veldig oppegående og ressurssterk kvinne som har kommet sterkere ut av noe som kunne knekt de fleste.

Boken er vakkert og godt skrevet.

Bør overgriperen få forståelse? Jeg synes det er vanskelig. At barn har seksualitet og sterke følelser er allmenn kjent, men dette? Synes slike bøker er ubehaglige for de går motsatt av vedtatte normer og lover. I slike sammenhenger er det den voksne som har all skyld, men i verste fall kan jo noen gi barnet skylden for overgrep. Det er jo nok av dem som mener at et seksuelt forhold mellom barn og voksen er vakkert.

Nei, jeg mener overhodet ikke at overgriperen bør få forståelse. Det er ingen unnskyldning at overgriperen også var offer for misbruk da han var barn, men jeg synes det viser hvor viktig det er at det oppdages og tas tak i så det ikke utvikler seg og føres videre. Barnet har selvfølgelig ikke noen skyld i det som skjer, her ligger alt ansvar på den voksne. Ett samtykkende seksuelt forhold mellom en voksen og ett barn finnes ikke, fordi barnet ikke kan gi samtykke. Holdningen til faren hennes hjelper nok heller ikke, når han er av den oppfatning av at det er bedre å dø enn å bli voldtatt blir det ikke lettere å fortelle hva som foregår. Det er en tragisk og ubehagelig historie, men jeg synes det er viktig at det kommer fram så man lettere kan forstå hvordan disse "forholdene" kan utvikles.

Jeg er ikke fagperson på dette området, men det kan da ikke være mange slike forhold som oppstår på barnets premisser? Vi hører i hvert fall sjelden det. At unge kvinner er sammen med eldre menn er ikke uvanlig, og er det et utslag av det samme?

Det har kommet noen svar så jeg prøver å svare på alt i samme innlegg, selv om det blir litt langt. Jeg er heller ingen ekspert, men jeg skal prøve å forklare hva jeg tenker så godt jeg kan. 

Det virker som om vi tolker og opplever denne boka på forskjellige måter, sånn jeg ser det så prøver hun ikke å forsvare sin overgriper, hun forteller ærlig om hvordan forholdet mellom de to var. Siden hun har valgt å fortelle historien som hun så den på den tiden da det skjedde, får vi ikke vite hva hun tenker om det nå, bortsett fra i for og etterordet. Jeg synes allikevel det kommer fram i historien at hun ikke ønsket det seksuelle forholdet. Det er ingen tvil om at hun ble manipulert av denne eldre mannen, og selvfølgelig er ikke forholdet på barnets premisser. Det er visstnok ikke uvanlig at misbrukte barn blir manipulerende og lærer seg til å bruke det de kan for å få det som de vil. Dette betyr ikke at barnet vil det, oppfordrer til det eller har noe skyld, men det fører til enda mer skam og skyldfølelse. 

Disse overgriperne utnytter det store behovet barna har for kjærlighet, de tar det sakte og får både barnet og foreldrene til å stole på de. Det begynner ofte med hygge og ufarlig berøring som barnet lengter etter, da det utvikler seg kjenner de overgriperen og ingen vil tro at noen de kjenner kan gjøre noe sånt.

Og når det gjelder hvorfor ingen meldte ifra så har jeg ikke noe godt svar, jeg skjønner det ikke selv. At folk ser hva som skjer og allikevel velger å overse det kommer jeg aldri til å forstå. Det er sjelden at denne type overgripere kun har ett offer så det er stor sjanse for at han forgrep seg på de andre i husholdet. Det kommer vel aldri direkte fram akkurat hva som skjedde med guttene, men de beskyldte vel også mannen for å ha berørt de. At myndighetene fortsatte å sende barn dit går vel på for lite kontroll og for lite beviser. Det er desverre ikke uvanlig at fosterbarn blir misbrukt psykisk, fysisk eller seksuelt. Det er nok flere mennesker som overgriperen enn vi ønsker å tro.

Jeg synes du har svart veldig bra, Vibeke, men føler for å gi mitt bidrag.

Først av alt, jeg har ikke lest boken, men temaet interesserer meg. Jeg er utdannet barnevernspedagog og spesialiserte meg innen seksuelle overgrep.

Ingen barn ønsker eller vil bli misbrukt, de vet tidlig, instinktivt at det er galt, men er naturlig nok maktesløse. Ofte tar de inn i seg den skammen overgriperen innerst inne føler, derav skammen. Samtidig som vi er utstyrt med seksuelle følelser fra vi er veldig små, derav skyldfølelsen.

At ingen melder fra er et vanskelig spørsmål, og kan enkelt besvares med at få ønsker å involvere seg i andres private sfære. De fleste av oss er ganske så feige og har nok med vårt eget liv, og unnskylder oss med at kanskje vi tar feil eller at barnet vil få det verre hvis det rives ut av familien.

Man kan ikke snakke om vilje og valg når det gjelder mennesker som selv er ødelagt av misbruk og overgrep. Det er altfor enkelt. Tenk på alle de som lever i et forhold hvor de blir slått helseløs. Ingen vil eller velger det. Her er det andre mekanismer som råder, blant annet at vi instinktivt tiltrekkes og søker oss til det som vi kjenner best fra vår egen oppvekst på godt og vondt.

Til slutt vil jeg si at det går utmerket an å forstå et menneske som begår overgrep uten at vi dermed unnskylder vedkommende. Det er to vidt forskjellige ting.

Så bra at du bidrar med din kunnskap, dette begynner å bli såpass generelt at du ikke trenger å ha lest boka for å bidra. Mine tanker er for det meste basert på dokumentarer og bøker så det er greit å vite at jeg ikke er på feil jordet.

Du har selvfølgelig helt rett når det gjelder vilje og valg, det er nok en av grunnene til at mange har problemer med å forstå hvorfor barnet ikke forteller noen om hva som skjer.

Finnes det mange mennesker som er som overgriperen i boka? Barnet måtte være en gavepakke til ham som han formet til den han ville ha. For meg virker det som om han opptrådte som en lekekamerat og ga barnet det det trengte mest av alt til å begynne med; ro og oppmerksomhet. Det jeg savna mest i boka var mer av hovedpersonens tanker rundt dette forholdet, ikke for å dømme, men det ble gått for lite inn på hennes motstand eller ubehag over det som skjedde. Og var han imbesil? Kunne virke slik i slutten av boka da de er på restaurant. Og hva med guttene i huset, hadde han rørt dem også? Og myndighetene som fortsatte å sende barn dit, hvorfor gjorde de ingenting? Jeg er ikke sikker på om det er bra for noen utenom fagpersoner å lese denne type bøker, vi vet det skjer, men ønsker det overhodet ikke.

Men hva med forhold barn/voksen der ingenting skjer? Vil det bli mistenkeliggjort eller har alt fokus på overgrep gjort at eldre menn nesten ikke tør å være alene sammen med barnebarn f.eks? Tilbake til boka; Hvorfor grep ingen inn i dette usunne forholdet? Var det bare mamma og pappa som kunne gjort noe? At man har blitt utsatt for overgrep sjøl gir en ikke rett til å begå egne. Vi kan alle tenke og gjøre valg i livet.