Hun stod i hvite ærmer under laavebroen og saa efter de to brødrene, som kjørte med bylasset nedover fra gaarden. Hun satte hænderne i siden over det røde underskjørt, og munden under høkenæsen vred sig ut til siden. Nu reiste halve bygden til markedet. Store lofotbaater, fulde av ungdom, vilde snart staa indover fjorden og imorgen være i byen. Men hun, hun var ikke god nok. Hun skulde al sin dag gaa her hjemme paa gaarden og trælle som taus for brødrene.
"Dyrendal" av Johan Bojer