Jeg kan ta på meg mye av skylden for dette vepsebolet av mer eller mindre velfunderte debattinnlegg og metakommentarer av typen jeg-var-ikke-med-men-vil-allikevel-si. Det finnes ikke lenger den ting jeg tar personlig og jeg mangler kanskje noen antenner som gjør meg i stand til å forstå hva andre kan bli støtt av. Det handlet aldri om person for meg (som jeg håper har kommet tydelig frem av innleggene mine), ei heller om religion, egentlig. Kall det en demokratisk ansvarsfølelse for å steppe inn når noen blir kalt en idiot på grunn av sitt livssyn eller når noen påstår at ateister ønsker å ha ihjel kristne når de kommer til makta. Å kunne argumentere for at Bibelen, uavhengig av om den er sann eller ei, kan være interessant, var en liten bonus (og dette finner man i en annen tråd som også begynte med et bibelsitat. Jepp, det er to av dem.). Huttetu. Man lærer aldri.
Ønsker forumets brukere en god natt, enten det er Gud, din ubevissthet eller fysiske lover du tror besørger dine drømmer.
Viser 1 svar.
Det bukker jeg for og sier godt sagt, eller kanskje (forhåpentligvis) godt avsluttet. Ansvarsfølelsen din har (som den bør) kommet til orde og har talt godt. I mine øyne iallefall. Men det er vel dette du har prøvd å si også? At - og nå svinger jeg meg i seilene og mer eller mindre siterer Nietzsche - det finnes flere måter å se ting på og at det derfor finnes mange sannheter (og videre ingen sannhet overhode, men nok om det); og hva blikk og øyne og sannhet angår, da har Bibelen bidratt mye og fortjener vel mer enn å avfeies uten debatt. Men nå skal også jeg ta kvelden. Shalom, sjalabais og god natt!