Åå, jeg vil så gjerne elske denne boka, og serien generelt, men jeg er så lei for at jeg ikke gjør det. Tror det er litt sånn at enten elsker du den, eller så hater du den.
Safirblå var...vel. Ikke imponerende. Språket er til tider så ufattelig merkelig og fullt av dårlige ordvalg og barnslige uttrykk og unødvendig informasjon at jeg nesten sprekker av irritasjon. Hovedkarakteren gjør jeg meg aldri ordentlig kjent med, og de andre karakterene virker også veldig..vage på meg. Så lite troverdig. Historien og selve ideen er jo helt genial, men det barnslige og "kronglete" språket, samt den lite troverdige beskrivelsen av både hendelser og personer, gjør at jeg dessverre ikke føler meg helt besatt av denne boka. Jeg krysser fingrene for at tredjeboka, den aller siste, er ørlite grann bedre, det BØR den, for nå holder jeg på å miste tålmodigheten.
Unnskyld unnskyld til alle dere som elsker denne serien...(men vi kan ikke alle like de samme bøkene!)
Sist sett
