Har nå satt den på min ønskeliste. Takk. Liker slike henvisninger!
Viser 6 svar.
Ja, jeg er veldig glad for at jeg fant den boka. Den plukket jeg med meg på Gardermoen da jeg reiste til Filippinene for å oppholde meg der i drøye tre måneder.
Filippinene er "infisert" av mange trosretninger. Spesielt har katolikkene godt fotfeste der. Og alle de fattige menneskene på øyene der er dermed et lett bytte for disse trosretningene, i og med at mange av disse religiøse menneskene tar seg av de fattige og gir dem praktisk og økonomisk hjelp også. Det er lett å få folk til å omvende seg når de føler at de får hjelp til å overleve i hverdagen i fattige strøk i verden...
Nå er det stor variasjon innen det katolske. F.eks. det internatet jeg bodde på i London da jeg studerte der, var drevet av irske nonner. De drev også en barneskole like ved. Det eneste de reagerte på var når vi spilte kort eller la kabal. Men gymnastikkhallen fikk vi låne til å ha fest, med drikkevarer det var helt ok. De inviterte oss studenter på vin ost party også. Det eneste som var uakseptabelt var ha menn på rommene.
Hørte fra andre igjen som bodde på andre internater drevet av nonner at alt dette var helt utelukket.
Ja, og slik er det vel innen alle trosretninger, fordi menneskene som tilhører de forskjellige trosretningene også er forskjellige (og utfører og lever ut sin trostilhørighet på forskjellige måter).
Mange troende ( kanskje de aller fleste?) mener vel at å ha en tro er å være god, dvs. de ønsker å utføre gode handlinger og de ønsker å gjøre verden til et bedre sted å være for alle. Men tro kan være så mangt! Derfor kan vi også risikere å få så strenge, fanatiske fraksjoner innen alle slags trosretninger. Det er dette som kan være det mest skremmende (og farlige!) ved det å tviholde på en bestemt tro eller ideologi.
Må også huske på at evangeliene er skrevet i den tid Roma styrte og hadde mange slags guder (de godtok også at andre hadde sine guder). Keiseren av Roma var også guddommelig.
Kanskje viktigere: Det er lett å få folk til å tro på en større mening når det livet de er forespeilet er kort og slitsomt. Det er også lett for oss å si at religion bare er tull når vi kan meske oss med sushi, ferieturer og flatskjerm.
Det er jeg helt enig med deg i!
Og misjonærer har nok visst å benytte seg av dette når de har reist ut til fattige områder i verden...
Vi som har alt og har alle muligheter til å gjøre det vi ønsker med livet vårt, har også "råd" til å være skeptiske til dogmatiske læresetninger og kan sette spørsmålstegn ved det meste som i tidligere tider er blitt sett på som "sannheter".
:)