Begynte ikke så verst, så lenge heltinnen syntes helten var irriterende... Men så tok det jo helt av. Blir smågal av disse unge, vakre, men akk så uskyldige heltinnene som stoler på ham i det ene sekundet, hater ham i det neste og så er overbevist om at han skal drepe henne. Herregud, unge, bestem deg! Også dette evige begjæret... Det er også noe med mangelen på logisk tenkning. "Jeg så arrene på ryggen hans. Kunne de komme fra en ulykke? Et gjengslagsmål? Nei, det måtte være fordi han var en engel og hadde fått vingene revet av!" Jada...
Sist sett
