Forfatterens standpunkt gjennom boken synes å være at konseptet med tro på en personlig guddom har gjort mer skade enn nytte. Gjennom eksempler og argumenter i boken slipper ingen av dagens religioner unna. Historisk har mennesket slått hverandre ihjel i tusenvis av år og med sin Guds velsignelse fortsetter vi med samme galskap.
Det trekkes noen gode sammenligninger mellom det felles opphavet for ørkenreligionene (jødedom, kristendom og islam) og noen fine argumenter for at vi faktisk ikke trenger noen religion for å handle moralsk riktig overfor hverandre.
Boken er mest opptatt av å angripe troen på Gud, vise hvordan fundamentalismen er på fremmars og mindre opptatt av å forsvare eller begrunne hvordan et livssyn uten tro på noe gudommelig kan være.