Ismail Kadare har jeg aldri lest før, men det kommer jeg definitivt til å gjøre igjen. Denne boka er en liten rar perle! Småabsurd historie om to entusiastiske forskere fra Irland som drar til Albania for å studere rapsoder (altså albanere som resiterer tusen vers lange muntlig overleverte diktverk), av alle ting. Sånt liker jo jeg som er folklorist! Men jeg går ut fra at den er lesverdig for andre også.
Kule og troverdige og snodige bifigurer (som egentlig er like mye hovedpersoner som de to forskerne). Det beste er slutten, som jeg ut fra oppbyggingen i boka fryktet kunne bli riktig dårlig. Men den er perfekt!
Lurer på om jeg bør legge neste reise til Albania?
Sist sett
