Bokelskere.no

Her på bokselskap.nokan man lese en liten smakebit av det Obstfelder har skrevet.

Jeg har lest alt av Obstfelder. Som sagt det skal ikke så mye til da hans produksjon var liten. Men, den er god ! Jeg takker for din link til bokselskap.no og vil bare bemerke at hva Vilhelm Krag angår så ble han faktisk svigersønn til Alexander Lange Kielland. Denne kunne visstnok styre sin begeistring for svigersønnens bøker.(Dette var jo en digresjon, men rart mange ganger hvordan litteratenes veier krysses. Det gikk mange år før datteren "Baby" kunne tilgi sin far denne uttalelse: "Spml. fra journalist: "Hva synes De så om Deres svigersønns bøker? " Svar fra ALK:" De var heldigvis korte". På det tidspunkt stod jo Kielland på høyden i de litterære kretser, mens Vilhelm Krag så hvidt hadde begynt, jeg tror han hadde rukket tre bøker. Og det er ikke sikkert hva Kielland kan ha ment med at de heldigvis var korte. Kanskje han mente det motsatte ? Altså at de var gode! Om sine egne verker mente han jo at de var alt for lange. Ute på Orre (den gang Aarre)på Jæren hvor ALK ofte ferierte er reist en stein. Der er en plate på den.(Jeg var selv og fotograferte den her en søndag) På platen står det:" De som ikke holdt av ham, kjente ham ikke. De som kjente ham, holdt av ham." Hvem står så for steinen med platen? Ingen vet, men de fleste tror det var "Baby"(eg.Beate)Kielland.Slik forsonte hun seg med sin far. Noe hun ogå gjør til gangs i sin bok: "Min far Alexander L. Kielland." Takk for din melding til meg. Ha en videre god sommerlesning.

Digresjoner er krydder i tilværelsen, så de mottas med takk ;-)

Jeg har ikke lest mye av Obstfelder, men jeg tror den feilmeldingen vi får opp her på bokelskere når vi kommer til en side som ikke finnes, er inspirert av diktet "Jeg ser": Jeg er vist kommet på en feil klode. (Men "klode" er byttet ut med ordet "side", hvis jeg husker riktig.)

Ellers skriver Johan Bojer i sin selvbiografi "Læregutt" om sitt møte med Obstfelder i Paris, og hvordan de reiste gjennom Europa tilbake til Norge. Han skriver bl.a. om hans fiolinspill:

<<Obstfelder reiser seg og henter kassen, tar fiolinen opp, legger den til kjaken, stemmer, spiller noen strøk. Men så vil han at vi skal slokke lampa, og da vi alle sitter i mørke, begynner fiolinen å tone. Jo dette blir musikk.

Da det endelig slutter og vi har tidd en stund, spør Krag forsiktig: "Unnskyld, men var det Chopin?"
Det svarer fra mørket:"Å, jeg var borti flere ting, men til slutt skulle det jo være noe av meg selv."

Nå forstår vi hvorfor denne mannen er som han er. Han er jo bare et tillegg til sin egen fiolin.>>

Den som stilte spørsmålet var Vilhelm Krag, som også var med i selskapet. (Og jeg skjønner godt at Kiellands datter ble fornærmet over sin fars uttalelse...)

Takker. Og kort fortalt: Det er riktig at det diktet som kommer opp her på siden er en litt "vågal" omskrivning av diktet av Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser. Ordet klode er ganske riktig byttet ut med side. Et annet dikt av samme forfatter som dukker opp svært ofte-både her og både der- er: Kan speilet tale? Det er meget kort, og for dem - om noen- som ikke kjenner det, skal dere få det hele her og nå:

KAN SPEILET TALE?

"Kan speilet tale ?

Speilet kan tale !

Speilet skal se på dig hver morgen, forskende, se på dig med det dybe, kloge øie, -dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblå øie: Er du ren ? Er du tro ? "

det er hele diktet. Kan man dikterkunsten så trengs ikke mange ord.

En digresjon også her? Jo, det måtte i såfall være fargesettingen av øiet: Hvorfor akkurat mørkeblått ? Men , pytt pytt.

Ellers takk for at du eler felles interesser og iaktagelser med meg!