Bokelskere.no

For min del kommer det an på hva som ble sagt og hvem som sa det. Ikke like lett å slippe noe selv om man vil.

Nå tenkte jeg i de baner at dersom man går og ruger over ting som er blitt sagt og som har såret en veldig dypt. Det går an å akseptere et unnskyld da, når personen har vett nok til å forstå at han/hun har såret noen veldig dypt. Man ser jo om det er en velmenende unnskyldning eller et overfladisk.
En ting man kan selv gjøre en gang i mellom er å røske opp i ting som gnager. Personen som forårsaket det aner det kanskje ikke eller bryr seg ikke - bare du sitter der og skjærer tenner over noe noen har såret deg. Det er bare deg det går utover - hvorfor tillate dette? Kutt det ut fra benet, man trenger ikke glemme - men man kommer seg videre. Til slutt blir personen som såret bare et annet menneske blant flere.
Hjelper også få snakket ut om dette med noen. Har vært der og har lært å skjære vekk ting som gnager. Gidder ikke å bry meg om personen som ikke har oppdragelse nok til å se virkningen av hva han/hun sier. Man velger å se ting på nært hold eller i fugleperspektiv. For uansett har man et valg.

Du har selvfølgelig rett, men noen ganger sårer ord mer enn man tror, derfor er det viktig å tenke før man snakker, noe ikke alle er like flinke til. Det er mange situasjoner der det er viktig å holde tilbake, barn kan bli merket for livet av kommentarer voksne ikke tenker over. Om noen som står deg nær slenger med leppa for å såre deg er det ikke alltid unnskyldningen smaker så godt. Og selv om man godtar unnskyldningen og forstår at det ble sagt i affekt så er de fortsatt blitt sagt. Jeg ser helt klart hva du skal fram til, jeg er bare ikke enig i at det alltid er så enkelt.

Det er uansett et vakkert dikt! :-)