Bokelskere.no

Etter å ha lest en del av svarene her, så undres jeg igjen (på samme måte som jeg har undret meg før på bokelskere): Det virker som om mange har et helt manisk forhold til at bøkene skal se helt perfekte ut.

Jeg mener, jeg har fullstendig respekt for bøker jeg låner: de behandler jeg alltid ekstremt pent - jeg har da respekt for andres eiendom. Samtidig behandler jeg også mine egne praktutgaver eksepsjonelt forsiktig. Men de bøkene har jeg uansett i billigere utgaver også.

Men likevel... så mange som reagerer på eselører, for eksempel, i vanlige pocketbøker. Og som aldri kan drikke en kopp te til boka fordi det kan bli flekker. Som om en liten flekk var den største og alvorligste synd på jord. Jeg har aldri, ALDRI brydd meg om flekker, understrekninger, eselører eller hva det måtte være i en bok. Og jeg kan aldri klare å forstå hva problemet er.

Jeg mener, hvis man kontinuerlig må passe på at boka skal se perfekt ut etter lesing, hvordan kan man da nyte og leve seg inn i den? En godt lest bok for meg, er en bok full av slitasjemerker, flekker og hva det måtte være. Slik jeg ser det, har man da levd seg så inn i boka at alt annet blir ubetydelig. En god bok skal leses i stykker, og så får man heller kjøpe en ny utgave om man vil lese den mer.

En bokhylle bestående av bøker som ser uleste ut, ser for meg ut mer som en skrytehylle framfor bokhylla til noen som faktisk elsker å lese. Jeg elsker bruktbutikker, fordi jeg synes brukte og slitte bøker har sjel, og jeg kan tenke på at boka har blitt lest før, og lure på hva slags mennesker som har eid og lest den.

Det kommer vel an å hvor stor flekkene er og om de lukter... Hvis det er en liten uskyldig te flekk eller kaffi flekk så gjør det ikke så mye. Men hvis det er sølte så mye drikke i bøkene at sidene klistrer seg igjen er noe annet eller hvis det er flekker som lukter. Jeg kjøpte engang ei bruktbok med blodflekker i flere plasser. Det var så ekkelt at jeg leverte den inn igjen:(