Bokelskere.no

Jeg er ei skikkelig biblioteksjente, som bare kjøper bøker når jeg vet at jeg vil lese dem flere ganger eller når det er skikkelig billig. Og når jeg har først har kjøpt en bok, så liker jeg at de ser slitt ut. Jeg bøyer permene helt bak, så det blir lett å lese, og behandler dessuten bøkene mine en smule skjødesløst med å hive dem i sekken og spise mens jeg leser etc.. Jeg liker at favorittboka mi ser brukt ut. I hvert fall er det slik med pocket-bøkene mine. Jeg har noen ganger blitt overrasket når jeg oppdager at andre har et helt annet forhold til bøkene sine - de behandler dem med største forsiktighet så de gjerne ser nesten nye ut. Lyst på å høre litt hva som er folks forhold til dette - liker dere best at bøkene deres ser brukte eller nye ut?

P.S. Vil bare tilføye at noe jeg liker godt med biblioteksbøker er merkene andre setter etter seg - sider som er krøllete av tårer, slitte permer og notater i margen. Notater kan også være irriterende fordi det plutselig blir en tredje person i forholdet mellom meg og boka, men setter stort sett pris på merkene fra en ukjent person som har delt min leseropplevelse.

Jeg er veldig forsiktig med bøkene mine, ikke hysterisk forsiktig, men jeg liker at de er pene. Spiser og drikker når jeg leser, men behandler de med respekt uansett om det er pocket eller innbundne. Sånn er jeg med alle tingene mine, ikke bare bøkene.

Husker at noe av det jeg likte aller best med leseboka for fjerde klasse var at han kjekke i femte som jeg hadde overtatt etter hadde skrevet og tegnet i margen på boka....:)

Men kjæresten freser hvis jeg "brekker" opp paperbacken.

Jeg må alltid behandle bøkene mine fint, og får litt noia når jeg ser at venniner som låner bøkene mine ikke behandler dem pent. Har av den grunn to forhåndsregler før de låner dem:

1- Ikke lag elefantører i bøkene 2- Ikke bøy permene for mye 3- Ikke skriv notater

Føler meg kanskje en liten smule gal, for er kanskje ikke så normalt dette her. Skjønnet at noen liker at bøkene ser brukt ut, men jeg hater dette etter tidligere hendelser.

Leste for eksempel Harry Potter og Ildbegeret da jeg var 11 år, og tok den med meg overalt. Tok den til og med da skolen skulle på skogstur, og da måtte jeg selvfølgelig ramle i en søledam med nesen i boken. Kan tro at boken ble fin etterpå.... :S

Jeg behandler altid bøkerne mine pent, men noen av dem er mere slitt enn andre. Dette gjelder favorittbøker og fagstoff, som jeg ofte slår opp i. I tillegg tar jeg med meg den boka jeg leser akkurat da med meg over alt. Men stort sett tar jeg av bokomslaget på bøkerne, når jeg leser og bruker bokmerke. Bøker jeg låner av andre og på bibloteket er jeg ekstra nøye med. Men jeg kjøper endel bøker på loppemarkeder og på nettet og her går det ikke på utsende på boken, men på innholdet og hvor mye jeg vil lese den.

Bøkene som jeg leser blir slitt. pga. jeg drar de med meg overalt. Vanligvis er det coveret rundt som blir sliten. Jeg liker ikke det noe særlig. Men man klarer ikke å unngå det. Men jeg holder meg ikke unna ei bok ser sliten ut. Jeg "skader" ikke boken bevisst for at den skal se gammel ut.

Min holdning til bøker er at innholdet er det viktige, og om boka ser slitt ut så spiller det ingen rolle. Jeg unngår selvsagt å bevisst ødelegge bøkene mine, men litt røff bruk må de nok bare finne seg i.

Når det gjelder de som samler på bøker forstår jeg godt at tilstanden på boka er veldig viktig. Som frimerkesamler er jeg fullt klar over at condition = everything for en samler.

Om bøkene er litt slitt i kantene beviser at bøkene er blitt tatt ut av inn igjen i hyllene.

Burde kanskje tilføye at hovedgrunnen til at jeg har ønsket å ha en litt avslappet holdning til ivaretakelsen av bøkene mine, er at hvis ikke kunne jeg ikke ha tatt dem med i skolesekken min, der de får en temmelig røff behandling. Hvis jeg ikke kunne ha lest bøker på skolebussen ville jeg gått glipp av dyrebare lesetimer, og hadde ikke lest på langt nær så mye som jeg har gjort de siste årene! Derfor har både mine egne og bibliotekets bøker fått gjennomgå litt i skolesekken.. Men av mine egne er det nok pocket jeg er mest avslappet i forhold til, og noen av de nyeste bøkene mine er jeg veldig forsiktig med.. Men låner gjerne ut til hvem som helst :) Har sluttet helt med å lage eselører, leter meg heller fram til riktig side hvis jeg har glemt bokmerke. Men har stor forståelse for de som behandler hver bok med største omhu - de er jo veldig verdifulle!

Jeg er vel litt sånn midt i mellom tror jeg. Jeg tenker egentlig ikke så mye på hvordan bøkene ser ut, så lenge de ikke er helt hengslete og fæle. Jeg er en kjøper av bøker da. Biblioteket i byen her ligger til på et sted hvor det er vanskelig med parkering, og de har elendig utvalg i den typen bøker jeg liker. Så jeg hamstrer og hamstrer bøker.

Du kan jo fjernlåne bøker og flere i slengen også.

Jeg tar av bokomslaget mens jeg leser, og setter det på igjen når jeg er ferdig. Jeg har ikke noe imot at man ser at en bok er lest, men jeg prøver å holde de "som nye" lengst mulig:) Det verste jeg vet er hvis jeg låner bort bøker, og så er bokomslaget revet i og lurvete når jeg får boka tilbake. GRRRRRRRRR. Derfor er jeg mye mer selektiv nå til hvem jeg låner bøker:)

Innbundet skal se nesten ulest ut, mens enkelte pocket godt kan få litt juling. Men ikke eselører eller brekke ryggen på de. Fysj.

Enig der, eller i hvert fall de innbundne som jeg liker tar jeg nok bedre vare på.. Men har sluttet helt med eselører :)

Jeg behandler bøkene mine fint. Leser dem lett, bøyer ikke sider osv. Vil at de skal se fine ut.

De eneste bøkene jeg evt. kunne finne på å understreke, skrive i etc. er fagbøker hvis det er noe jeg synes er viktig, mens skjønnlitterære bøker ser fine ut i bokhylla. Jeg liker ikke flekker i bøkene mine. Biblioteket vil jeg helst ikke låne bøker, da jeg tenker på hva bøkene kan ha vært borti tidligere.Foretrekker å eie bøkene mine.

Jeg har et behov for å eie alle bøkene jeg leser, unntaket er lydbøker som jeg av og til kan låne på biblioteket. Mine bøker skal se like fine ut etter de er lest som før de ble lest. Jeg kan ikke fordra eselører eller merker etter disse.

Jeg samler på bøker og for meg er hver eneste bok en skatt. Selv om jeg vokter godt over disse skattene er jeg ikke redd for å bruke dem. Spiser og drikker mens jeg leser, bretter et lite eseløre når jeg finner et godt sitat og tar med bøker til fjells og vanns.

Bokomslaget tar jeg av når jeg leser, men mest av praktiske årsaker.
Når jeg var yngre var det viktig at bøkene ikke hadde noen lyter, men med årene syntes jeg bøkene har mer sjel når man ser de er lest. Derfor bruker jeg bøkene mine, men er ikke uvøren med dem. Skriver ikke i dem eller bøyer permer.

Jeg samler bare på innbunnene bøker og må innrømme at når jeg leser en pocketbok så behandler jeg den nok litt tøffere :)

Bøker låner jeg sjelden ut, men anbefaler veldig ofte bøker til andre.
Ser at jeg høres litt sær ut når jeg leser dette hehe

Jeg er også biblioteksjente og elsker å lete etter skatter i hyllene der, men jeg behandler alltid bøkene pent.Uansett om de er mine egne eller lånte. Skikkelig ekkelt med flekkete bøker, men slitt av bruk og alder er helt greit..

Jeg liker å behandle mine bøker pent. Salgsvaren er kun å få kjøpt innen noen få år og blir sannsynligvis ikke gitt ut flere ganger etter pocket-utgaven har nådd markedet. Av og til kan man få nytt eksemplar på antikvariater - her går det mest på hell og lykke.

Den som leter finner. Jeg har funnet utrolig mye hos bruktbutikker, amazon og eldre slektninger. Men det skal sies at jeg gjerne kjøper flere pocketutgaver samtidig. Bare for å ha dem.

Det er en av de mer merkelige bokvanene jeg har hørt om :-)

Hehe... jeg innså først hvor rart det var når jeg skrev meldingen i stad. Men det er fordi jeg vil at fine utgaver jeg er forsiktige med i tillegg til de jeg kan slite ut. Og forskjellige pocketutgaver kan ha forskjellige forord/etterord - og der kan det jo stå mye interessant.

Ser helt klart tanken bak det og vet du av erfaring at bøkene dine slites mye så er det jo ikke en dum praksis :-)

Det med bruktbutikker og loppemarked er ikke tilgjengelige alle plasser her i landet. Her hvor jeg bor finnes f.eks. ikke loppemarkeder. Bøkene er blitt dyrere, men pocketbøker er fremdeles rimelige - unntatt fagbøker de er dyre uansett innbinding. Å kjøpe på nettet er jeg ikke så veldig villig til selv.

Jeg var svært skeptisk til nettkjøp til å begynne med. Men skjønte etterhvert at amazon er veldig seriøse. Skulle du mot formodning ikke få varen innen fristen, gir de deg en ny - free of charge. Jeg har aldri blitt snytt heller, og de har det meste.

Før skulle det meste se perfekt ut hos meg, bokhyllene med bøkene skulle se ut som fra en reklamekatalog. Men heldigvis har jeg fått et annet syn på dette. Jeg elsker bøkene mine og behandler de pent. Det kan gjerne synes at de er lest i, at noen har holdt dem, lest dem og gjerne gitt dem ett terningkast men jeg herjer ikke med dem , slik at de på død og liv skal se ut som de er skikkelig gamle, det blir jo feil. Da lir de jo "jukset" gamle. Som om de var et arvegods fra en svunnen tid. Kjedelig hvis det ikke stemmer da, og enda kjedeligere hvis ingen har lest boka, bare krøllet og styrt med den....Ellers er jeg litt gjerrig på å låne bort, det hender man ikke får tilbake boken!!!Og så dyre som bøkene er , vil jeg gjerne beholde de selv, og de som jeg har fått tilbake , vil helst ikke ha egg, pizzarester, saus osv klisteret sammen i boka. Det er uhøflig. Låner jeg bøker på biblioteket selv, behandler jeg dem pent. Bøkene gir meg masse tanker om de er slitt, hyggelig å tenke på at mange har lest samme bok men det er ikke hyggelig med matrester. Tenk om alle skulle legge igjen matpakka si , i lånte bøker. Bøker skal leses men også tas vare på, som de skattene de er.

jeg liker at de ser gammle ut. Bretter hver eneste side bakover i en pocket bok så det ser ut som at jeg har lest boka hundreåsnørråførti ganger, og ja, mens jeg spiser og drikker. Men med Peter Pan bøkene mine, er jeg litt mer forsiktig med og Beatrix Potter. Vet ikke hvorfor, men jeg stryker sidene med håndflaten fordi jeg er så glad i bildene. Og de er så koslige. Men ellers ser alle de andre bøkene ut som jeg har tatt dem med til den verden jeg har vært i. Hehe. liker å stable dem opp og bruke de som møbler og andre diverse ting. Jeg er glad i bøkene mine, veldig glad i bøkene mine, lik alle andre er :)

Etter å ha lest en del av svarene her, så undres jeg igjen (på samme måte som jeg har undret meg før på bokelskere): Det virker som om mange har et helt manisk forhold til at bøkene skal se helt perfekte ut.

Jeg mener, jeg har fullstendig respekt for bøker jeg låner: de behandler jeg alltid ekstremt pent - jeg har da respekt for andres eiendom. Samtidig behandler jeg også mine egne praktutgaver eksepsjonelt forsiktig. Men de bøkene har jeg uansett i billigere utgaver også.

Men likevel... så mange som reagerer på eselører, for eksempel, i vanlige pocketbøker. Og som aldri kan drikke en kopp te til boka fordi det kan bli flekker. Som om en liten flekk var den største og alvorligste synd på jord. Jeg har aldri, ALDRI brydd meg om flekker, understrekninger, eselører eller hva det måtte være i en bok. Og jeg kan aldri klare å forstå hva problemet er.

Jeg mener, hvis man kontinuerlig må passe på at boka skal se perfekt ut etter lesing, hvordan kan man da nyte og leve seg inn i den? En godt lest bok for meg, er en bok full av slitasjemerker, flekker og hva det måtte være. Slik jeg ser det, har man da levd seg så inn i boka at alt annet blir ubetydelig. En god bok skal leses i stykker, og så får man heller kjøpe en ny utgave om man vil lese den mer.

En bokhylle bestående av bøker som ser uleste ut, ser for meg ut mer som en skrytehylle framfor bokhylla til noen som faktisk elsker å lese. Jeg elsker bruktbutikker, fordi jeg synes brukte og slitte bøker har sjel, og jeg kan tenke på at boka har blitt lest før, og lure på hva slags mennesker som har eid og lest den.

Det kommer vel an å hvor stor flekkene er og om de lukter... Hvis det er en liten uskyldig te flekk eller kaffi flekk så gjør det ikke så mye. Men hvis det er sølte så mye drikke i bøkene at sidene klistrer seg igjen er noe annet eller hvis det er flekker som lukter. Jeg kjøpte engang ei bruktbok med blodflekker i flere plasser. Det var så ekkelt at jeg leverte den inn igjen:(

Som med alle mine ting, er bøker noe jeg tar godt vare på. Å rive og slite i bøker blir det samme som å sitte og ripe opp mitt nye stuebord, eller klippe opp en ny bukse. Greit nok at ting bare er ting, men det betyr ikke at man ikke skal ta vare på de.

Selvfølgelig er det greit at bøkene ser brukt ut, men jeg vil ikke at de skal se herjet ut.

Egne bøker bretter jeg gjerne permene litt bak på når jeg leser. Jeg kan også dra de med i ryggsekken vel vitende om at de ikke kommer til å se ut som et prakteksemplar. Så litt slitt i kantene er noen av de. Men jeg låner også bøker av andre og er fast gjest på biblioteket. Men de kommer alltid tilbake til avsender i samme stand som jeg lånte de i. Jeg er mye mer forsiktig med andres bøker, som jeg hadde forventet at de var med mine. Når jeg låner bøker på biblioteket og det står skrevet ting i margen slik som sist. Ja da tenker jeg ikke så høye tanker om vedkommende som hadde den før meg. At permene er litt bøyd på boken, eller at den ser godt lest ut er helt greit, men flekker usj ;).

Om bøker er slitt fordi de er lest mye, er det bare bra, tenker jeg. Når jeg skriver forfatter hilsen i barneboken min så har har jeg innimellom skrevet; Håper boken blir lest til permene blir slitte. Hmmm kanskje jeg må revurdere det, etter å ha lest tråden her.;)

Egne bøker leser jeg som jeg leser og bryr meg ikke om utseende på. Kjøper ikke ekle bruktbøker derimot, og dersom jeg låner en bok fra biblioteket og kommer over en flekk så blir jeg på en måte litt distrahert og kan ikke la være å tenke på hva det er. Æsj.

Bøkene skal selvfølgelig leses med andakt og følelse. OG forsiktighet.

:)

Neida, jeg vet jeg tilhører mindretallet, men jeg er typen som kan lese pocketbøker på en slik måte at man ikke kan se at de er lest i etterpå. Når noen låner en bok av meg, så går jeg ut og kjøper en ny en etterpå fordi den aldri bli "like bra" når andre har lest den. (Joda, folk kan oppdras, DET har jeg bevist.)

På den annen side, da min far fikk en smule frkjølelse for noen (mange) år siden, og snek seg inn på mitt rom og lånte en western pocket... Ingen pen scene!

Lenge leve digitale bøker. Like lette å lese, vanskeligere å ødelegge!

Jeg bryr meg ikke så mye om utseendet på bøkene, men bøker er til for å leses, og da behandler jeg dem slik at jeg har det så behagelig som mulig når jeg leser. Jeg liker jo ikke at de blir ødelagt da selvfølgelig, så jeg prøver å ikke lage løsbladsystem av dem. Sånn sett så er jeg ikke så glad i pocketbøker som er dårlig limt.

Kjenner jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette... :S

Nå tror jeg du tuller,prøver å provosere tenker jeg. Jeg har samlet på bøker i mange år, og når jeg kommer over bøker som er penere håndtert enn de jeg har, så får de plass i samlingen. Joda jeg leser bøker også,men bretter de aldri dobbelt. Fy for skam...

Irriterar meg ekstremt dersom eg har lånt ut ei bok og og eg ser at vedkommande har lest boka med smussomslaget på. Boka er nesten øydelagt. Eg veit godt at det er innholdet i ei bok som gjeld (og det er det jo), men eg likar den fysiske boka. Det at eg kan holde den, bla i den, sjå på den i bokhylla (som skal bli til eit bibliotek). Alt dette er ein del av det å lese bøker. Det er og grunnen til at eg ikkje les bøker på iPad eller Kindle, men likar BOKA. Den eg kan halde i. Den eg kan lukte på. Den som ikkje er virtuell, men her.

Merke i bøker, satt av andre, er forkastelig. Blod, kaffi, snørr, gørr og eg veit ikkje kva - eg likar det ikkje. Ein skal vere forsiktig med bøker. Det er noko dyrebart. Det er ikkje berre ein ting, noko som kan erstattast (tenker ofte på kva eg hadde gjort om huset hadde brent. Hadde eg kjøpt alle bøkene eg har lest på ny - vanskelig).

Behandlar bøkene mine med den største omhu. Les ikkje med smussomslaget på, låner sjelden ut bøker, kjøper stort sett berre innbundne bøker, skriv ikkje i bøker, les ikkje på do (uhygenisk), osv.

Men heldigvis er ikkje alle som meg (sjølv om det kan vere irriterande).

Merkene etter andre er til tider gruelig irriterende, jeg liker at boka ser tidligere eid og elsket ut, ikke slitt... Så jeg er nok motsatt. En av grunnene til at jeg ikke er så glad i biblioteket - folk tillater seg det utroligste med bøker andre skal ha etter dem - skvisa fluer, fettflekker, sigarettaske, eselører, merknader med penn, kvitteringer på dyre kjøp, o.l.

Det du ramler opp her har jeg noen ganger vært borti. Det som irriterer mest er understrekninger. For det som kanskje var viktig info for en tidligere låner vil ikke nødvendig være det samme for meg. Andre flekker gjør at boken virker skitten.

hehe det med kvitteringer/bokmerke kan man fjerne eller bruke!

Ja, men det er litt drøyt å fortelle verden om nyervervet status på den måten, ikke sant? Mest komisk er det jo... Status betyr lite for meg, ser ikke forskjell på kreti og pleti, jeg vel... Hehe :P

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg kjøper gjerne mange utgaver av en bok også fordi jeg veit jeg kommer til å slite dem ut.

Favorittbøkene mine har jeg alltid mange utgaver av - og det er en ting jeg alltid synes er greit å bruke penger på. For meg er det en måte å gi noe tilbake til forfatteren som en takk for et flott verk. På samme måte som jeg alltid betaler for musikken jeg hører på og filmene jeg ser. Jeg vil heller ikke påstå at jeg mishandler bøkene mine, men når det er sagt skjønner jeg bare ikke hva som er så galt med eselører og en sjelden kaffeflekk. Og om man ikke kan ha dem med i veska for å lese på bussen av frykt for litt slittasje, synes jeg det er trist.