Bokelskere.no

Jeg leste denne ikke lenge etter Phillip Roth's The Human Stain. Og jeg ble veldig slått av at de lignet, men at Francis Meyers lidenskap da ble temmelig blek og middelmådig i den sammenligningen. Og det gjelder spesielt ved at hovedpersonen til Roth er myer mer interesant og troverdig enn Langeland sin. Francis Meyer fremstår som en lite troverdig, trassig og kokko pappfigur.

enig, uten å ha lest Roth. Uten å like sammenligninger en gang, fordi jeg engang ikke liker sammenligninger - jeg tviler på at å sammenligne er noen lur syssel. Men et tegn på hvor "kokko" Francis Meyer er, som du skriver, er vel at Langeland lar Umberto Eco vinne i konkurransen om kvinnens gunst; hvor troverdig er det? om ikke dårlig gjort ovenfor egen rollefigur? Jeg mener som deg at herr Meyer virker oppkonstruert, men jeg har tidligere slått et slag for parallellesning av Langeland, Uri (De beste blant oss) og Solstad (Professor Andersens natt) for å nærme oss en tilstandsrapport av det norske akademiske liv, så hvorfor ikke utvide med verdens akademiske liv? (ta med Roth). Og uten å sammenligne kan etter min mening bøker speiles i hverandre - og er det ikke sånn vi utvider horisonter? God/dårlig, lang/kort er typiske sammenligningsresultater, uten at spørsmål som begynner med hvorfor og hvordan besvares ...!

Driver du og hinter til intertekstualitetbegrepet i boka som jeg etterhvert skjønte i hvertfall litt av hva var? :-)

Jeg tenkte også på Uri sin bok De beste blant oss da jeg leste denne, men likte egentlig ikke noen av bøkene så veldig godt, de ble rett og slett litt kjedelige. Det er kanskje noe med at virkeligheten på universitetene glatt overgår dagliglivet som skildres i bøkene - selv om det heldigvis ikke er like mange "tilfeldige" oppdagelser av forskningsjuks og hykleri.

Denne speilingen og intertekstualiteten er spennende synes jeg og kan få meg igjennom overraskende mange kjedelige bøker! Norsk akademia som tema, vel ... Men når vi først er inne på akademikernes verden så vil jeg slå et slag for Christian Refsums bok "Ingen vitner for vitnet" som handler om en akademikers arbeid på si, for det vet vi at alle akademikere trenger for å kommer fram til en master (som det heter nå). Og i Refsums arbeid på si og minnene om dette, får han frem en spennende bok basert på dette møtet med VIRKELIGHETEN, som nok er grell, men absolutt så virkelig at det blir interessant, overraskende interessant fra en akademisk kant!