Jeg tipper jeg var tretten første gang jeg leste denne. Det var sterke saker for et ubefestet sinn. Han hadde meg halvt overbevist, tror jeg - i alle fall var det veldig spennende, for tenk om...! Når jeg leser den om igjen nå, som gretten kildekritisk førtiåring med elementære kunnskaper om logikk, så - vel. Men likevel har jeg all grunn til å takke von Däniken, for jeg gjorde et stort sprang fremover med "Erindringer": jeg forstod at det gikk an å være fullstendig uenig om alt, at det som står i bøkene ikke er en fasit, men et resultat av diskusjon og opp til diskusjon. Så jeg har satt boken som favoritt. Bare fem stjerner, siden det tross alt er von Däniken.
Sist sett
