Enig med deg, Ellen! Det blir jo helt feil å kutte ut De-formen i slike sammenhenger. Så sent som på slutten av 70-tallet brukte man jo fortsatt denne tiltalefomen på vestkanten i Oslo.
Viser 13 svar.
De-formen ble nok brukt flere steder enn på Oslo's vestkant - langt utover 70-tallet.
Jeg irriterer meg over den overdrevne bruken av fornavn. Heter jeg Kari Hansen, så er jeg Kari blant folk jeg kjenner, og Hansen eller Kari Hansen for telefonselgere og andre ukjente.
Når det er sagt, det er kun i Norge at fremmede har tiltalt meg ved fornavn. Så muligens er dette et lokalt fenomen.
- og en avsporing av tråden. :)
Slik overdreven bruk av fornavn opplever jeg ofte når jeg blir oppringt av telefonselgere. I løpet av en samtale med en selger, er det ikke uvanlig at fornavnet mitt blir nevnt minst 5 ganger.
Da er vi to.
Bruken av fornavnet til samtalepartner i tide og utide, er muligens etterlevninger fra kurs som ble holdt i samtaleteknikk for noen tiår siden. En bevisst inkluderende teknikk - har blitt en klisje.
Det er ikke bare der man bruker fornavn. På sykehjem er det påfallende bruk av fornavn. De eldre har nok blitt tiltalt tidligere med f.eks. fru Olsen e.l. Jeg vokste opp med bruk av De-formen, men da familien flytter sydover da jeg var tenåring ble denne tiltaleformen borte vekk og da måtte man snu seg rundt fort.
Ja, jeg har vokst opp med en veldig tilstedeværende oldemor, så jeg har fått inn De-formen naturlig gjennom alle historiene hennes... Da mamma som tenåring jobbet i parfymeri på vestkanten, måtte hun bruke De til kunder og arbeidsgiver. Jeg syns ikke det er for vanskelig... Det er en koloritt i forhold til historien i ei bok.
Jeg synes det er tragisk hvis vi må slutte å bruke ord og uttrykk fordi vi frykter at leserne ikke vil forstå dem, - da er vi jo med på å gjøre språket fattigere!
Ja, det er med på å sørge for at færre forstår dem...
Hadde akkurat en morsom en her i kveld - en kollega var innom på hybelhuset, og han er slik som ikke leser bøker. Likevel brukte han uttrykket hinsides to ganger på en halvtime - og det er et ord som i følge Tanums Store Rettskrivningsordbok er utdødd...?!?
Da tror jeg ikke vi kan stole på Tanums. Hinsides hører jeg da i bruk relativt ofte. Og det er ikke fra eldre heller.
Men det er kanskje ikke så mye brukt i sin egentlige betydning, om livet etter døden?
Det er kanskje ikke den betydningen som er den mest brukte for tida, nei.
Er hinsides utdødd? Hvordan kan det da ha seg at jeg bruker det hele tiden? Og at alle jeg kjenner skjønner det?
Det der har jeg lurt på også... Det ordet har vært en del av mitt vokabular leeenge... Og alle forstår hva jeg mener.
Sist sett
