Det jeg liker ved denne boka er ærligheten og ekteheten - jeg tror på det. Det leverer. Jeg kan kjenne meg igjen i tankene, i meta-tankene og i observasjonene av hvordan man ser seg selv utenfra - perspektivet er vidunderlig.
Boka er lettlest, og det er kanskje årsaken til at det har kommet så mange "Se og Hør" reaksjoner på den. Hvis den var vanskeligere tilgjengelig ville man kanskje hatt lettere for å tilskrive handlingen det litterære istedet for det trivielle. For meg er det som står i boka ikke en beskrivelse av virkeligheta, nærmest må det i så fall være forfatterens oppfattelse og forståelse av fortiden. Og det er dypt irrelevant, hvor sant det er. Karakterene i boka lever for meg og dette livet gjør litteraturen god.
På samme tid åpner boka (for meg) for perspektiv på, og spørsmål om hvordan fortida former en, hvordan en velger å bruke historien(e) sin(e) og hvordan en former livet sitt selv. Og det er et spennende perspektiv.
Viser 4 svar.
...og nå er jeg halvveis. Synes den er interessant, men ikke fantastisk (enda?). Har en anelse om at man ikke har 100% samme referanseramme hvis man har vokst opp på Sørlandet som hvis man har vokst opp i Finnmark. Og er veldig glad for at ingen jeg kjenner skriver en Knausgård-bok...
Nei.. ikke fantastisk. Men god. Den starta som sagt endel tanke prosesser i meg. Men nå har jeg en liten pause, nr 3. Var på utsalg på politikens bok - og ervervet fire nye som skal leses!
Uansett andre litterære kvaliteter er det uten tvil et solid formeksperiment. Det virker helt uunngåelig - hvilke andre eksperimentelle former finnes det, som ikke er oppbrukt allerede? Og ekstremt (post-?)postmodernistisk. Det er spennende i seg sjøl. Det jeg ikke liker ved den må jeg kanskje grunne litt mere på så kritikken ikke blir like pretensiøs som boka av og til er :)
Har bare lest 2 sider men jeg syes innledninga var god. Skremmende at jeg tydeligvis har begynt å lese bøker som om de var elevstiler. "God innledning". Hakk.
Sist sett
