Bokelskere.no

Det er opplagt at media er en betydelig faktor, spesielt i et kortsiktig perspektiv, men det finnes også andre historier å fortelle, heldigvis, og om dere tillater, så kan jeg fortelle et par med utgangspunkt i egne erfaringer. Det fantes en tid for meg, før jeg ga ut Mannen som elsket Yngve, da jeg ikke solgte veldig mange bøker, for å si det sånn. Men i og med at jeg arbeidet i Leseforeningen i NRK2 i 98 og 99, og var aktiv på flere fronter, så figurerte jeg en del i media. Jeg fikk relativt gode kritikker for en del av bøkene jeg ga ut. Men - og her kommer poenget - salgstallene mine endret seg ikke noe videre av den grunn. De var mer eller mindre stabile. Da det så kom til 2003, ga jeg ut Yngve-boken, som skulle forandre så mye for meg. Det folk kanskje ikke tenker så mye over i dag, eller har glemt, er at den ikke stakk seg så veldig ut den bokhøsten. Romanen fikk gode kritikker, den var hovedbok i bokklubben, men den valfartet ikke bestselgerlistene eller håvet inn priser eller prydet forsider på de store avisene, for å si det sånn. Det den derimot gjorde, var å argumentere for seg selv over tid. Den viste seg å finne en havn hos leserne, hvor den fikk vokse av seg selv og ble gitt et langt liv - og dette var lenge før filmen kom. Dette kan man ta som et eksempel på en roman som klarte seg godt på egen hånd, hvor media og kritikere på mange måter lå noe i etterkant. Så det er håp for alle. Alltid. Til og med når man ligger seks fot under. Og det er jo deilig å tenke på, for det er helt riktig som folk sier her: Det er skatter over alt, noen av dem passer media, andre ikke. Mht bokklubbene synes jeg de har utvist stort mot de siste årene og plukket mange ukjente navn, så der er jeg ikke helt enig med Ellen.

Jeg synes du beskriver dynamikken godt, Hekkan. De virkelig gode bøkene må komme over et knekkpunkt, ofte hjulpet av media, og deretter lever de sitt eget liv, ved at "det glade budskap" går fra munn til munn - både i samtaler og på nettsteder som dette. Hvis ikke folk sprer begeistringen for bøkene videre, faller lesertallene fort.

En viktig funksjon for boksamfunn som dette, og for livingsocial, librarything og alle de andre, er at anmeldelsene - lesernes anmeldelser - er tilgjengelige over tid. Mange mindre og litt mer kjente forfattere blir ikke fullt så avhengig av mediedekningen akkurat på utgivelsesdagen - for det blir flere flater, og mindre flyktige flater, å vise seg frem på.

Se for eksempel på Shantaram (som jeg elsker!). Det er lenge siden den kom ut, men jeg møter nesten ukentlig folk som sier de leser den nå. For ikke å glemme den varme og lavmælte La meg synge deg stille sanger, som har fortsatt å selge - i uke etter uke etter uke. Også ser jeg til min glede at gode gamle Papillon dukker opp i flere boksamfunn - en bok jeg var betatt av for 25 år siden. Kanskje den får et nytt oppsving?

Litt propaganda for Bokklubben, ettersom flere nevner den: Nye Bøker har nylig engasjert et panel med prøvelesere, som skal diskutere en del av bøkene før de blir sendt ut - og i noen tilfeller før de blir valgt. Dette for at medlemmene skal få mer nyanserte meninger om bøkene før de velger. Apropos opplagte bokklubbtitler: Line Blikstads Hotel New Frontier er hovedbok om kort tid - et spennende valg synes jeg.

Det er vel ikke snakk om enten eller - snarere både og.