Bokelskere.no

Traileren til den nye filmadapsjonen av Baz Luhrmann er nå kommet ut. Hvis trailere er ment å gi oss et visst inntrykk av hva den ferdige filmen vil bli - og inntrykket er at jazzalderen var en fargerik, temperamentsfylt, rasksvingende tid for dans og sang og slett ingen jazz og heller ingen melankoli -, ja da har ikke Baz truffet riktig, filmen ser heller feil ut, feil i kursiv, og jeg vet ikke om jeg skal fnyse indignert eller fnise av hvor latterlig det er, av at enda en fantastisk bok ser ut til å bli forvrengt og "tolket", modernisert og lagt til en tone som er totalt fremmed for verket. Skal vi tro Hunter S. Thompson er The Great Gatsby en fullkommen roman, og hurrameghei han har rett, og da er det vel ikke mulig for svingende å endre noe og samtidig få det til å fungere. F.eks. hele atmosfæren i romanen, grrr. Men nok sinne for nå.

En annen ting: enkelte kinoer viser filmen i 3D. Det er ikke nødvendig, og hvis du kan, se den i 2D. 3D-effekten vil sikkert komme best til sin rett i første del av filmen, men jeg synes ikke at denne historien kler den effekten.

Når jeg så de forskjellige trailerene til filmen forbeholdt jeg meg retten til å være svært skeptisk. Jeg har riktignok ikke lest boka, men har sett den flotte adapsjonen med Redford og Farrow. Og på bakgrunn av andre Luhrmann-filmer jeg har sett og IKKE likt, tenkte jeg at dette måtte være tåpelige greier. Tenkte at Luhrmann ville prioritere altfor mye stilige bilder og festing på bekostning av tragedien og melankolien. Men enn god venninne, som er Luhrmann-fan på sin hals, overbeviste meg til å se filmen med henne på kino, med god hvitvin. Og jeg må si at trailerne har vært fryktelig misvisende.
Ja, filmens første time er en evig fest. Med ekstreme kostymer, ville mengder champagne og alt som hører til. Siste halvdel av filmen, derimot, er dette nesten fraværende. Melankolien får hovedfokus, tristessen bygges opp - og det fungerer svært bra synes jeg. Ikke en perfekt film, men sterk. Og jeg synes at både DiCaprio og Mulligan spiller rollene sine akkurat slik jeg tror de skal være (eller slik jeg innbiller meg de beskrives i boka). Hvordan ekstrem rikdom aldri kan gi lykke, kun overfladisk og kortvarig glede er godt beskrevet, og den underliggende desperasjonen er godt til stede. Gi filmen en sjanse, selv med mine fordommer var jeg svært imponert.

Likte godt både boka og filmen jeg :)

Og nå har jeg lest boken, - en stor opplevelse! For meg som bare har sett den gamle filmversjonen, synes jeg i hvert fall den fulgte boken tett og klarte godt å formidle stemningen og melankolien. Samtidig ble det klart at her er boken best, og at det "u-sigelige", som likevel kan formidles i språk, kan være vanskelig å få overført til lerretet.

Siri Hustvedt har skrevet fint om boken i sin essaysamling "En bønn for Eros", - veldig lesverdig! Der avslutter hun med disse godordene for drømmere og bokelskere: "Er ikke drømmer like meget en del av livet som livet i våken tilstand. Boken (Gatsby) går til kjernen av fiksjonens problem ved å hevde at fiksjon er nødvendig for livet - ikke bare som bøker, men som drømmer, drømmer som fanger verden og gir den mening." Og når hun leser: "Jeg ser det jeg ikke så. Jeg erfarer det som ligger utenfor min egen erfaring. Det er dette som er magien ved å lese romaner. Det er dette som er forlengelsen av illusjonens problem. Jeg tar en bok ut av hyllen. Jeg åpner den og begynner å lese, og det jeg oppdager på sidene er virkelig." Noen kan få sagt det!

Jeg er glad du skriver "den flotte adapsjonen med Redford og Farrow", for jeg satt nesten kaffen i vrangstrupen da jeg leste Aftenposten forleden, hvor den ble omtalt som helt mislykket! Men jeg må innrømme at jeg ikke har lest boken og derfor egentlig ikke kan uttale meg, - men jeg har alltid syntes det var en veldig bra film! Nå skjønner jeg jo i hvert fall at jeg må lese boken! Heller det enn å se den nye filmatiseringen, - i første omgang.

Og nå har jeg sett den nye Gatsby-filmen og synes den ikke på noen måte kommer opp mot den første, bortsett fra at jeg synes Daisy virket mer sympatisk her;) Men jeg må nesten le, kritikken i Aftenposten gikk bl.a. på at Robert Redford var en dårlig Gatsby, - mens jeg oppfattet det som om Leonardo DiCaprio gjorde hva han kunne for å ligne Redford, - og han er en flink skuespiller;) Og også denne filmen ble melankolsk på slutten, - det skulle bare mangle! Men lenge var den jo nærmest en masete komedie, også med denne moderne musikken til, - nei og nei!

Hehe. Kan for så vidt slutte meg til dette, men slenger likevel inn noen lite gjennomtenkte kommentarer og spørsmål.

1) Var ikke jazzalderen ganske sorgfri da, i det minste for det miljøet som The Great Gatsby skildrer? Springer ikke melankolien vi også forbinder med denne perioden ut ifra en etterpåklok (og sikkert korrekt) forståelse av denne tiden som en umulighet, som en håpløs drøm og en løgn alle egentlig visste måtte sprekke? Noe av det store med Gatsby var vel nettopp at den så gjennom fasaden. Kanskje klarer filmen å formidle denne dobbelheten på passe subtilt vis (spør du meg hadde det vært mer spennende med en friere adapsjon lagt til vår egen tid, som også bærer preg av at vi fornekter enkelte presserende problemstillinger)

2) Har du noengang stolt på en trailer?

3) Har du likt noen av Luhrmanns tidligere filmer?

Du har gjennomskuet meg ganske lett: jeg liker ikke Luhrmann. Eller, jeg liker ikke filmene hans. Mannen i seg selv synes som en veldig gløgg fyr som det er vel verdt å gi sitt øre til. Måten han lager film på har jeg imidlertid mye imot, fordi det kan kanskje oppsummeres som "la oss se hva som skjer hvis vi gjør slik og slik". Naturligvis er ikke trailere noe godt grunnlag for å bedømme en film, kanskje blir endog filmen helt forskjellig fra den; derimot er traileren der for å gi oss forventninger, og forventningene denne traileren vekker har likheter med Luhrmanns andre filmer. Det er sterke farger, det er store følelser, det er moderne musikk, og det er overdrevne og "quirky" karakterer (jeg finner ikke noe godt norsk ord i farten). Luhrmann har så langt i sine filmer forsøkt å skape noe "larger than life", men The Great Gatsby er en veldig subtil roman, noe kald, noe dvelende, aldri svepende foruten der den i sin stillhet er vakker. Der Fitzgerald skrev en roman som blant mye annet også viste det overfladiske ved sin egen (og all) tid, står Luhrmann tilsynelatende i fare for å lage en overfladisk film. Det du påpeker om jazzalderen er et gyldig argument for å lage en film om dans og champagne, men selv om jeg ikke har noen inngående kunnskap om denne tiden så må jeg likevel protestere med at The Great Gatsby ikke er en lykkelig tekst. Melankolien stammer jo ikke fra etterpåklokskap, men fra Den første verdenskrig -- og jazzalderen er således ikke en håpløs drøm, men kanskje heller et forsøk på å fortrenge. Huff, jeg må lese den på nytt i sommer.

Hehe, det krevde ikke mye tankevirksomhet å komme frem til den antagelse at Luhrmanns filmer ikke tiltaler deg. Helt enig i at jazzalderen kan tolkes som et slags kollektivt forsøk på å behandle et traume, en oppgave som ble muliggjort av økonomisk og teknologisk utvikling, poenget mitt var at mennesker, det være seg på individuelt nivå eller som samfunn, ikke kan være helt bevisst på hva det fortrenger. Når jeg sier drøm er det fordi det er det man må tildekke traumet med. The Great Gatsbys melankoli og tvetydighet skyldes at den ser noe datidens samfunn ikke så ved seg selv, men som du sier, dette er subtilt formidlet i boka.

Å overføre dette til film er en formidabel oppgave, kanskje har Luhrmann konsentrert seg om handlingen, hva som rent fysisk skjer, jeg holdt på å si: om bevegelse, og kanskje trer dobbelheten frem på en annen måte i boka. Jeg håper i hvert fall ikke det løses ved hjelp av en overforklarende fortellerstemme. Jeg er enig i at traileren kan bære litt preg av en uforbeholden og glossy romantisering, men med det navnet boka har opparbeidet seg og all den mening som er tillagt verket, er det heller tvilsomt om Luhrmann har "tatt den helt ut". Selv om hans tidligere filmer ikke akkurat er kjent for å være subversive vågestykker.

Da er vi enige om Gatsby, vi bare snakket rundt hverandre. Jeg krysser fingrene for Luhrmann og håper at han tilpasser seg kunsten istedet for å la kunsten tilpasse seg ham, så å si.