Bokelskere.no

Min versjon sitter også spikret:

Hvem banker? sa Per Anker.
Min kone, sa Per Lone.
Hva vil hun? sa Per Lund.
Kjøpe løk, sa Per Høk.
Hvor mange? sa Per Lange.
En to-tre-fire, sa Per Lire.
Ikke fler? sa Per Ler.
Det er nok, sa Per Kokk.

Omtrent slik som din var min fars versjon også, Marit. Litt annen innledning:

Det banker, sa Per Anker.

Det er min kone, sa Per Lone.

... og resten er altså identisk med "din" regle. Min far var født i 1915 - han hadde sikkert lært reglen i sin barndom, så vi er i alle fall bortimot hundre år tilbake i tid her. Jeg savner brått en historiker inne på denne tråden; jeg vil vite hvor langt tilbake i tid de eldste av disse reglene egentlig kan spores!!!

I forhold til det jeg har lært av min far, mangler andre linje:
Hvem kan det være, sa Per Ærle.
Uten den blir fortellingen usammenhengende, synes jeg.

Ja - det har du rett i, den strofen høres også kjent ut...

"Barndomsbilete i norske biletbøker 1888-1919" av Bodil Hassel (hovedfagsoppgave (1998) ved Institut for nordistikk og litteraturvitenskap, UIO)
kan muligens gi deg noen svar.
Du finner boka i Bokhylla (NBdigital).

Å - takk for tipset, den må jeg sjekke ut! (Jeg bommet ovenfor, og postet først svaret til deg under Marits innlegg - det gikk litt fort i svingene, så oppstemt ble jeg av tipset ditt, Ava! ;-P)