Bokelskere.no

Enkelte regler har en tendens til å klistre seg fast i hukommelsen. Dette tullete, danske barnerimet har bodd i hodet mitt i over 50 år - og krever nok borett på livstid.

Det blir regn,
sa Per Degn.
Kryp i skjul,
sa Per Jul.
Nei, jeg vil ikke,
sa Per Nellikke.
Du skal gå,
sa Per Grå.
Hvor hen?
sa Per Fen.
Til Lars Trone,
sa Per Rone.
Hva skal jeg der?
sa Per Lær.
Hente løk,
sa Per Gjøk.
Hvor mange?
sa Per Lange.
Tre, fire,
sa Per Lire.
Ikke fler?
sa Per Mer.
Det er nok,
sa Per Kokk.

Min versjon sitter også spikret:

Hvem banker? sa Per Anker.
Min kone, sa Per Lone.
Hva vil hun? sa Per Lund.
Kjøpe løk, sa Per Høk.
Hvor mange? sa Per Lange.
En to-tre-fire, sa Per Lire.
Ikke fler? sa Per Ler.
Det er nok, sa Per Kokk.

Omtrent slik som din var min fars versjon også, Marit. Litt annen innledning:

Det banker, sa Per Anker.

Det er min kone, sa Per Lone.

... og resten er altså identisk med "din" regle. Min far var født i 1915 - han hadde sikkert lært reglen i sin barndom, så vi er i alle fall bortimot hundre år tilbake i tid her. Jeg savner brått en historiker inne på denne tråden; jeg vil vite hvor langt tilbake i tid de eldste av disse reglene egentlig kan spores!!!

I forhold til det jeg har lært av min far, mangler andre linje:
Hvem kan det være, sa Per Ærle.
Uten den blir fortellingen usammenhengende, synes jeg.

Ja - det har du rett i, den strofen høres også kjent ut...

"Barndomsbilete i norske biletbøker 1888-1919" av Bodil Hassel (hovedfagsoppgave (1998) ved Institut for nordistikk og litteraturvitenskap, UIO)
kan muligens gi deg noen svar.
Du finner boka i Bokhylla (NBdigital).

Å - takk for tipset, den må jeg sjekke ut! (Jeg bommet ovenfor, og postet først svaret til deg under Marits innlegg - det gikk litt fort i svingene, så oppstemt ble jeg av tipset ditt, Ava! ;-P)