Bokelskere.no

Jeg har lyst til å nevne On Battleship Hill av PJ Harvey, som også melodisk sett er helt enorm. Teksten er kort, men rommer noen veldig virkningsfulle bilder. "Naturen har vunnet igjen".. kan håpløsheten man føler over at krig eksisterer og hvorfor den gjør det, uttrykkes bedre? Og denne erkjennelsen kommer til tekstens jeg-person med vinden, som for å si at vi er maktesløse når det gjelder å styre vår kollektive kurs. Kreftene er for store. Landskapsbeskrivelser tjener som bilder på hvordan alt viskes ut og blir borte med tiden, med mindre man som hovedpersonen vet hva som har skjedd der og leser andre ting i det (Cracked like teeth in a rotten mouth). Den konstruerte og fortolkede virkeligheten som overskygger den faktiske. Kanskje forteller låta oss at vi må strebe etter å huske, at vi må fortsette å prøve å lære av historien selv om det er fåfengt.

Det er i hvert fall en flott låt.

The scent of Thyme carried on the wind
Stings my face into remembering
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again

On Battleship Hills caved in trenches
A hateful feeling still lingers
Even now 80 years later
Cruel nature, cruel, cruel nature

The land returns to how it has always been
Thyme carried on the wind
Jagged mountains, jutting out
Cracked like teeth in a rotten mouth

On Battleship Hill I hear the wind
Say, "Cruel nature has won again"
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again
Cruel nature has won again