Bokelskere.no

I dag stakk jeg forsøksvis en tur på biblioteket her i denne svenske småstaden - og fant - boka om denne legendariske motstandskvinnen som ble dømt til døden i København! Så nå kan dere sitte der med Sagaen og isfolket. Jeg har funnet en bok, jeg!

Monica, den danske motstandsrörelsens hjältinna

SOSIETETSKVINNEN SOM BLE DEN DANSKE MOTSTANDSKAMPENS HELTINNE Det er den 13. mai 1944. Retten er satt i Damarghus, en moderne bygning med utsikt over Københavns torg og Gestapos hovedkvarter. De elleve fangene leies inn en av gangen, og de fire spesialfangene blir plasert på fremste benk - tre menn og en kvinne. Kvinnen er tiltrekkende og i femtiårsalderen. Hun har et behersket aristokratisk ansikt, mørkt hår med pent midtskill med grå stenk ved tinningene. Store grå øyne, og vakre velmanikyrerte hender. Hun er kledd i en kostbar brun promenadedrakt, en utsøkt kachminjumper, strømper og blankpussete sko.

Alle reiser seg opp når de tre tyske dommerne kommer inn og tar plass ved et langbord under portrettet av Adolf Hitler. Dommen blir så lest opp, de tre mennenes dommer ført, og så er det kvinnens tur: Monica Emily Wichfeld, messer dommeren, "dømmes til døden." Det går et støkk gjennom salen. Det er første gang siden Middelalderen at en kvinne dømmes til døden i Danmark. Hva tenker tyskerne? Hvordan kommer Danmark til å reagere?

Monica ser uberørt ut. Medvitende om at hennes sønn sitter bak henne tar hun opp sin emaljerte pudderdåse fra Tiffano`s slik at hun kan se ansiktet hans i speilet og, ler til han. Deretter pudrer hun langsomt nesen sin. Under dødsstillheten som følger henne i salen titter hun på dommeren og spør: "Mine herrer, var det så noe mer?" "Ja, du har rett til å innlevere søknad om benådelse, om du det ønsker," sier anklagerens advokat. "Gjelder det også mine kamerater her?"
"Nei."
"I såfall er jeg ikke interessert," avslutter den dødsdømte.

Tenk å kunne vise en slik forakt og likegyldighet på sitt lands vegne! Det finnes menneker som er annerledes enn vi andre. Man kan se på ansiktet til denne kvinnen at hun ikke er noen hvem som helst. Blikket er rett på og munn og hake er sterke. Særlig morsomt er det jo at hun er fra en samfunnsklasse som har stått de fleste av oss fjernt. Men noen er annerledes. Tenk hva hun gjorde for Danmark ved sitt agerende i denne rettssalen av nazistiske dommere og vakter med dødningeskaller på jakkeslaget! Jo - noen mennesker er annerledes. Og noen bøker er også annerledes.

Den hørtes ut som noe for meg - men hva heter boken?

Her fant jeg 2 linker, bøkene har ulik forfatter så jeg vet ikke hvilken bok Harald har. Jo, nå ser jeg at Harald har lagt ut omslaget av boka som egen profil.

http://www.antikvariat.net/HIN14180.cgi

http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=8712020648

samt hefte av Wichfeld Ivan: Monica Wichfeld /En kvinneskjebne

Herlig. Tusen takk!

Vi får alle et rikere liv når vi leser ulik type litteratur. Dette gjelder både når vi leser om mennesker som gir opp, mennesker som er "feige", - og "sterke" mennesker; - i litteraturen kan vi lære både andre, - og oss selv å kjenne. Og hva som bor i den enkelte er ikke alltid like godt å vite på forhånd; mange overrasker både seg selv og andre når det virkelig røyner på.

PS: hun søkte likevel benådning og ble satt i fengsel i Tyskland, men døde før hun fikk komme tilbake til Danmark.