Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Viser 3 svar.
Det er så lenge siden jeg har lest poesi. Denne tråden gir meg lyst til å åpne diktsamlingene mine igjen. Og også skaffe - og lese - noen nye. Tusen, tusen takk!
Ja hiv deg utpå her er plass til flere!
Å, det er et av de vakreste dikt jeg veit :)
Sist sett
