Personlig så mener jeg vi kan lære noe av hverandre ved å dele, men jeg fikk et inntrykk her inne at ble vi for personlige, så kunne det fort bli pinlig og ubehagelig for andre.
Det er så individuelt, de som virkelig har opplevd noe i livet, og kjent på det, er ikke så redde for andres følelser, selv om det gjør vondt. Og det er sant som du sier, de som har bearbeida sorgen/smerten kommer ut av det med en styrke og innsikt som andre ikke har. Det er vel og bra, men det kan være ensomt på den andre siden, og der er heldigvis bøkene en trøst.
Viser 4 svar.
Men det tar den tid det trenger! Når man opplever noe vondt tror man at man aldri kommer til å bli den samme igjen. Det gjør man pluss en god del erfaringer. Det er når man har det vondt at man kjenner man lever sa min far til meg en gang. Den dagen man kan si; bare kom smerte bare kom - da er man på bedringens vei.
Om det blir pinlig for andre er ikke ditt eller mitt problem :-) Det ligger mye styrke i å dele med andre, både når det gjelder mot og i lærdom. Det finnes ulike måter å takle forskjellige ting på og bøker må da være en sunn og god mestringsteknikk.
Så klok du er, samtidig som du er ung. Det er en uslåelig kombinasjon.
Tusen takk gretemor, det var koslig å høre :-)
Sist sett
