Fra min bokprat om denne boka:
I denne boka befinner vi oss på Finnskogen. Vi følger hovedpersonen Bitti og hennes familie fra Bitti er helt liten og fram til puberteten. Vi får høre om dagligliv på bygda ved grensen ca fra krigen og framover, sett gjennom barnets øyne. Opplevelsene tar helt utgangspunkt i hvordan ungene forholder seg til verden, så det er mye som er rart og uforståelig, og hverdagen inneholder helt andre dramaer enn for de voksne!
Det jeg liker så godt med denne boka er hvordan Korbøl klarer å få fram gjennom språket at Bitti blir eldre i løpet av boka! Dette gjør hun helt bevisst gjennom å skrive veldig enkelt først, og så mer avansert. Slik får vi som lesere også gradvis bedre innblikk i hva som skjer.
Bitti er ikke bare et snilt barn; hun krangler med søsknene, griner og maser på foreldrene, blir sint og mister ting. Barnets sinne og følelser er veldig godt beskrevet synes jeg. Og så er det mye humor i disse glimtene fra en tid som vel er borte nå. Selv om miljøet nok ikke finnes mer, kan man allikevel kjenne seg igjen i barnets følelser.
