Bokelskere.no

Så bra! Kolbein Falkeid må være en klok mann.

Ja han er en svært klok mann, merket av livet. Han mistet en datter, hun tok sitt eget liv.

Jeg fikk lyst til å dra på biblioteket i morgen og låne " Kolbein Falkeid - et nærbilde: den som ser i brønnen stirrer nedenfra" skrevet av Ketil Bjørnstad.

Så bra at du minnet meg på den boken! En eller annen plass langt bak i erindringen visste jeg at Ketil Bjørnstad har skrevet en bok om Kolbein Falkeid. Skal enten skaffe meg, eller låne den boka jeg også. At det er Ketil Bjørnstad som har skrevet den, gir meg ekstra store forventninger!

Ja, ikke sant, det samme tenkte jeg.

Da var den ført opp på ønskelisten min!

En slik tragisk hendelse setter evige spor hos de etterlatte.

Han fortalte det i et radiointervju jeg hørte med ham en gang.

Au, trodde datteren ble påkjørt og drept som liten jente.

Mulig du er blitt feilinformert.

Ja, jeg må ha blitt det eller jeg trodde det etter han skrev et dikt om en liten pike som vi tolket på vg.

Det er kanskje dette diktet du sikter til? Han skrev det til minne om datteren som døde i 1988. Fra diktsamlingen "En annen sol" (1989).

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til kolliderte vi og værlagene våre.
Skybrudd og solgangsbris tørnet sammen.
Men oftest hang dagene våre
som enige søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Kjenner at jeg er veldig glad i denne poeten.

Var på let på nettet og fant dette med ref. til diktet

Referansen var interessant lesning. Jeg er overbevist om at skriving ( f -eks diktning) kan ha terapeutisk effekt for personer i en vanskelig livssituasjon.

Ja for de som kan skrive dikt, men en "minnebok/dagbok" er ikke dumt. Her er det jo snakk om "å snakke ut" om ting, gang på gang til smerten har lagt seg, tror jeg.

Det var et dikt om en liten pike med fletter, med skoleransel, som gikk langs veien til skolen. Mener det var det - mange år siden.