Bokelskere.no

Dette diktet har jeg på kjøleskapet mitt.

HVEM SA...?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Det er så fint.

Dersom det skulle plasseres noen plass er kjøleskapet en sted man er titt og ofte. Iallefall synlig fra alle vinkler på kjøkkenet.

Et alternativ kan være å lage flere kopier ( 2 - 3 stk) og henge det på flere sentrale steder i huset.

Hvis det blir for mange duplikater mister diktet fort sin misjon. Det er på kjøkkenet man inntar alle sine måltider. I tillegg er kjøkkenet husets hjerterom.

Jeg kommer til å henge dette fantastiske diktet opp på veggen til venstre for sengen. Kloke ord å våkne til !

Så bra! Kolbein Falkeid må være en klok mann.

Ja han er en svært klok mann, merket av livet. Han mistet en datter, hun tok sitt eget liv.

Jeg fikk lyst til å dra på biblioteket i morgen og låne " Kolbein Falkeid - et nærbilde: den som ser i brønnen stirrer nedenfra" skrevet av Ketil Bjørnstad.

Så bra at du minnet meg på den boken! En eller annen plass langt bak i erindringen visste jeg at Ketil Bjørnstad har skrevet en bok om Kolbein Falkeid. Skal enten skaffe meg, eller låne den boka jeg også. At det er Ketil Bjørnstad som har skrevet den, gir meg ekstra store forventninger!

Ja, ikke sant, det samme tenkte jeg.

Da var den ført opp på ønskelisten min!

En slik tragisk hendelse setter evige spor hos de etterlatte.

Han fortalte det i et radiointervju jeg hørte med ham en gang.

Au, trodde datteren ble påkjørt og drept som liten jente.

Mulig du er blitt feilinformert.

Ja, jeg må ha blitt det eller jeg trodde det etter han skrev et dikt om en liten pike som vi tolket på vg.

Det er kanskje dette diktet du sikter til? Han skrev det til minne om datteren som døde i 1988. Fra diktsamlingen "En annen sol" (1989).

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til kolliderte vi og værlagene våre.
Skybrudd og solgangsbris tørnet sammen.
Men oftest hang dagene våre
som enige søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Kjenner at jeg er veldig glad i denne poeten.

Var på let på nettet og fant dette med ref. til diktet

Referansen var interessant lesning. Jeg er overbevist om at skriving ( f -eks diktning) kan ha terapeutisk effekt for personer i en vanskelig livssituasjon.

Ja for de som kan skrive dikt, men en "minnebok/dagbok" er ikke dumt. Her er det jo snakk om "å snakke ut" om ting, gang på gang til smerten har lagt seg, tror jeg.

Det var et dikt om en liten pike med fletter, med skoleransel, som gikk langs veien til skolen. Mener det var det - mange år siden.

Virkelig klokt dikt, til ettertanke.

Ja, virkelig, jeg trenger å minne meg selv på disse ordene med jevne mellomrom, derfor fikk det plass på kjøleskapdøra.

Ja, kommer nok til å henge dette diktet opp en eller annen plass i huset jeg også!

Kort og godt nydelig. Kolbein Falkeid en av mine favoritter.

Utrolig bra

Ikke sant!