Min innvending mot å diskutere Bibelen her inne er at da er vi over på religion og tro, - ikke litterære verk. Jeg kan godt være med å diskutere tro, - men da i et annet forum enn dette, - da de fleste medlemmene her har en annen agenda for deltakelsen i forumet.
Når det gjelder innholdet i Bibelen, innhold i religion generelt så ser jeg dette som en TRO, - dvs at man bestemmer seg for at enten tror man på Bibelens skrifter og godtar derved også Bibelens innhold, - eller så finner man ut at dette er noe man ikke velger å tro på. Men da blir det også vanskelig å diskutere innholdet i Bibelen nettopp av den grunn av man har tatt et så ulikt standpunkt ad "sannhetsgehalten" i skriftene.
Dersom jeg tror at Bibelen er skrevet av mennesker ut i fra seg selv og sitt ståsted så vil jeg selvfølgelig legge noe annet i innholdet enn f eks den som tror at Bibelens er skrevet i Guds ånd. Men dette kan vi som sagt kanskje ta i et annet forum? Finnes sikkert mange av dem!
Hilsen Hilde
Viser 1 svar.
For meg er den gamle delen av Bibelen viktig. Den er viktig fordi den forteller om hvordan menneskene på den tiden så på seg selv, og hvordan de var blitt til. Dessuten finnes noe av verdens beste poesi i Det gamle testamente. Men ikke alle steder i DGT. Det finnes lange tirader av gjentakelser og ættetavler, m.m. som er svært lite matnyttig for mennesker på vårt utviklingstrinn. Jeg er spesielt glad i Skapelsesberetningen. Med sine feil og mangler er den allikevel et mesterverk. Den som påstår å være glad i det skrevne ord og ikke har fått med seg det, har ikke stort å fare med - og bør ikke forsøke å skrive noe selv. Selv hos kjente forfattere som har vært erklærte hedninger finner vi mange assosiasjoner til Gammeltestamentlige skrifter. Selv Arnulf Øverland skriver i et av sine dikt at "en strime av naken pikehud" forteller han at "Gud er allikevel Gud."
Et lite eksempel fra Skapelsesberetningen:
"Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene."
Det er vakkert, meget vakkert. Så en annen beskrivelse, når Vårherre ser tilbake på Skaperverket etter seks dags skapelse - noe som jeg ikke umiddelbart forstår, men som jeg "forstår" likevel: "Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt."
Hva er "såre godt"?
Vidèo Jensen
Jeg tror jeg fremdeles må la profilbildet mitt være denne posen med polkagriser, for det er ikke godt å vite hvordan vinden blåser i redaksjonen her.
D.S.