Ja, ingen er like. Jo bedre man kjenner personen, desto lettere er det å ordlegge seg. Det er betydelig forskjell på om man snakker med f-eks sin bror som man gjerne har kjent i 30 år, og en person man har kjent i en uke. I førstnevnte tilfelle går dialogen som regel på "autopilot".
Viser 6 svar.
Ja, det er lurt å tenke seg om, men det er ikke alltid like lett. Hvis samtalen utvikler seg slik at partene blir i overkant engasjerte, kan det fort komme støtende uttalelser, som man angrer på i etterkant..
Det er utrolig hva en liten latter eller spøk kan løse en tilspisset situasjon. "Da får begge parter tid til å sette seg bedre til rette". hehe i en engasjert diskusjon er det den parten som kan holde seg forsåvidt rolig og komme med godt ordlagt argumentasjon som vinner (redigert). (nå er vi visstnok ute på viddene).
Har man kjent en person i en svært kort tid, tviler jeg på det vil komme opp noen episoder som man plumper ut med begge beina. Da holder man tunga beint i munnen. Blir man spurt så mener jeg at man svarer adekvat.
To personer som møter hverandre for første gang, vil som regel være ganske generelle m.h.t hva de snakker med hverandre om den første tiden. Etterhvert som de blir bedre kjent, vil de i større grad åpne seg for hverandre.