Bokelskere.no

Ei bok om et svært alvorlig tema: incest, og det å vokse opp i en familie med misbruk og omsorgssvikt.
Sigrid Beate Edvardsen ble dømt og hun sonet for å ha drept sin far. Her skriver hun om hva som skjedde, og det hun ikke husker skjedde, da faren ble funnet med et dødelig knivstikk i halsen.
Boka er "luftig" skrevet, og ble lest ut på en halv dag.

Har skrevet en bokomtale om denne boken på bloggen min:http://beathesbokhylle.blogspot.no/2012/06/bokanmeldelse-pappas-prinsesse-av.html

Ja, du beskriver nettopp det som man føler når man leser denne boka. Dette er sterk kost, som ingen barn skulle behøve å oppleve av sine nærmeste. Og jeg også setter et spørsmålstegn ved morens rolle oppi det hele. Selv om moren var mye syk og lå der slått ut av piller, så må hun jo ha merket at to av barna har blitt utnyttet av faren over så mange år. Det blir umulig å tro på at hun ikke hadde den minste anelse om hva som foregikk. Det er så grusomt vondt å tenke på at for noen er fasaden utad viktigere enn hvordan barna har det.
Intervjuet med henne gjorde også et sterkt inntrykk.
Det er flott at Sigrid Beate har orket å fortelle sin historie. Kanskje kan det hjelpe andre som har opplevd det samme.

Kan du forklare hva du mener med "luftig"?

Boka er luftig på den måten at den ikke er tettskrevet. Det er forholdsvis stor skrift og god linjeavstand, mye luft mellom og rundt avsnittene.
Den er også illustrert med bilder fra forfatterens liv. Jeg mener at boka derfor er svært lettlest, til tross for sitt dystre og alvorlige innhold.

Takk for god forklaring. Synes den hørtes interessant ut, når du mener at oppsettet er luftig er jeg med. Var redd du mente at den var overfladisk.

Nei, overfladisk er den vel ikke. Men det er et vanskelig tema å skrive om, særlig for en som opplever å ha masse skyldfølelse, skam og mange vonde minner fra barndom og oppvekst.
Sorgen og smerten over å leve videre med det hun kanskje kan ha gjort, kommer også fram i boka. På den måten kommer hun til å sone resten av sitt liv for det som skjedde, selv om fengselssoninga er unnagjort.
Hun setter også et spørsmålstegn ved behandlinga (eller mangel på behandling) som mange får mens de sitter i fengsel. At fengsler ofte er rene "utdannelsesanstalter" for fortsatt kriminell virksomhet, og gjerne frister mange til å bruke narkotika (som det tydeligvis ikke er vanskelig å få tak i der heller), kan virke skremmende på mennesker som ikke ønsker å havne i disse miljøene.

Høres ut som en bok for meg. Kommer til å laste den ned nå på bakgrunn av kommentarene dine. Kan ikke engang forestille meg hvordan det er å ha alle disse konflikterende følelsene.