Denne boka er noe av det mest iderike jeg har sett hos en samtidsforfatter.Han lar gjenstander symnbolisere minner hos romanfiguren,og så stiller han disse gjenstandene ut i et museum i Istanbul,som åpnet april.d.å. (Ved å ha med seg boken,har en gyldig billett til museet). Orhan Pamuk skriver godt,har tidligere lest Snø og Mitt navn er Karmosin.Jeg kjenner besettelsen til Kemal i min egen kropp når jeg leser,fordi beskrivelsene er så gode.Boka er spennende,og har fått meg til å lengte etter Istanbul.Jeg er nysgjerrig,og nostalgisk av natur,og skal lese boken en gang til etter denne gangen,da skal jeg med gul tusj streke under alle gjenstandene som finnes på museet.Når økonomien tillater det skal jeg reise til Istanbul ,og besøke dette museet. Tingene som er beskrevet betyr nok enda mer for folk i Tyrkia som vokste opp i denne tiden,og som kjenner historien bak dem,men Pamuk har alikevel klart å vekke min nysgjerrighet. Her er link til museets hjemmeside: http://www.masumiyetmuzesi.org
Sist sett
