Jeg har nå (på bakgrunn av anbefaling fra andre bokelskere) trålet meg gjennom de 6 første norske utgavene av Arne Dahls serie om A-gruppen. Jeg er imponert. Verken mer eiler mindre. Det virker dessuten som om kvaliteten på bøkene bare øker. Nå var det Dødsmesse sin tur. En gjennomarbeidet, velkomponert og spennende krim med kritisk blikk på samfunnet, historisk dypdykking og troverdige karakterskildringer. Språklig er Dahl også sterk. Han unngår de åpenbare krimklisjéene, er velsignet fri for velbrukte sammenlikninger, bortsett fra at han har forelsket seg i uttrykket: "Barna hylte som orgelpiper" (jeg skjønner i grunnen at han lar seg friste til å bruke et så treffende uttrykk flere ganger), og tonen i språket balanserer fint mellom det litt mystiske og det veldig tydelige (når vi lesere har behov for en oppsummering). Jeg er fan!
Viser 1 svar.
Hurra! Hyggelig med en fan til!
Sist sett
