Lager fakttisk i disse dager en utstilling på færøyne med tittelen Laternna Magica. Jeg forsøker med utstillingen gripe fatt i noe Heinesen skildrer så mesterlig i sin novelle; et barndomsminne med to guttungers kriblende forventning før en laterna magica framvisning. Imidlertid fungerte instrumentet ikke, og forestillingen ble avlyst. Til tross for dette, eller kanskje nettopp derfor, ble de mange timene i forkant med frydefull forventning og fabuleringer et høyt skattet minne for ham. Her er Heinesen inne på en av kunstens viktigste essenser – ansporingen av betrakterens tanke og fantasi.