Denne boka berørte meg noe, men var samtidig ikke dyp nok nok til at den gjorde noe noe særlig inntrykk. Det er en bok som tar opp mange sider ved livets gang. Det er en stille bok, og kunne ha inspirert til mange refleksjoner. Jeg synes dette ødelegges av for mange innspill, det blir "så lite av alt".
Boka handler blant annet om kjærlighet og forhold til mann og barn, vennskap, tap og fordommer. Noen ganger hadde jeg vanskelig å holde tråden i boka. Det virket som forfatteren har mye hun ville formidle, men det ble ganske flyktig noen ganger. Hun prøvde å bruke hushjelpen som en slags rød tråd i fortellingen, men jeg syntes ikke det var helt vellykket. Allikevel lå det en viss spenning i å reflektere rundt hva som lå bak de ulike innspillene hennes. Mot slutten ble det sånn noenlunde sammenheng i det hun skrev. Da begynte jeg blant annet å forstå hvorfor hun går på den unge guttens grav og årsaken til at hushjelpen ikke er der mer.
Jeg syntes boka ble litt langtekkelig, det ble for mange spørsmål og innspill som det tok lang tid før jeg skjønte hensikten med. Det er kanskje jeg som er litt sen å oppfatte og for utålmodig. Nå har jo jeg en forkjærlighet for litt mer sammenheng. Allikevel syntes jeg boka var verd å lese .
Sist sett
