Jeg skjønner hva du mener, men jeg fungerer litt annerledes. Jeg bryr meg om språket i en bok - at det skal være bra og godt skrevet, men mest av alt bryr jeg meg om historien. Det hjelper ikke hvor godt det er skrevet hvis historien er uinteressant. Jeg kan tåle (til en viss grad) dårlig språk hvis historien er god, men ikke omvendt. Hvis det blir helt bånn, så går det selvsagt ikke, men omvendt går det altså ikke. Jeg blir bare irritert. Hvilket jo bare beviser at vi alle er forskjellige, også som lesere - noe annet ville vært fryktelig trist for forfattere ...