Bokelskere.no

Vanligvis blir man spurt om hvor sterk smerten oppleves mellom 1 og 10. Da har man opplevd smerten en stund som kan variere fra dag til dag, evt. time for time. Den akutte smerten er verst.

ja, det blir man spurt om, men en kan bli så lei over lang tid, og med gjentatte legebesøk føler en seg som en hypokonder, og det er sånn jeg mener at "å måle smerte" hadde vært bra! Når en blir spurt om hvordan smerten kjennes, kan en jo svare hvordan man vil!

OBS! Jeg ser jeg bare har beskrevet fysisk smerte. Psykisk smerte er noe annet. Her ser mange tyr til alkohol eller narkotiske stoffer for å bedøve smerten. Hvordan oppleves og kjennes psykisk smerte?

..og fordi man ikke ser noen lysning fremover, føles det for mange som å befinne seg i en lang tunnel, der man ikke ser utløpet av den.

...mao man føler at man holder pusten (seg selv bevist eller ei)!

og det kan i sin tur medføre spenninger i kroppen som gir psykosomatiske symptomer.

Det er ikke for ingenting at deprimerte er stive i sin kroppslig væremåte - stiv som en pinne.

Det er vanskelig... En i nær relasjon sa en gang at smerten var ulidelig vond. Det strammet i brystet, og han hadde udefinerbar hodepine. Alt føltes tungt, som om lemmene ikke ville det samme som ham. Det var vondt å se på.

God beskrivelse. Personer med betydelig psykisk smerte føler vanligvis at de bærer langt tyngre enn hva den fysiske vekten deres indikerer. Selv om de fysisk sett er normalvektige, bidrar alle de psykiske byrdene til at kroppen føles ekstra tung å bære. Det er en kjent oppfatning at personer som har det tøft følelsesmessig ofte har en lutende/fremoverbøyd måte å gå på - nettopp fordi de føler at de har så mange byrder å bære at de holder på å knekke sammen.

Ja,der sa du det! Jeg har aldri tenkt på det,men det er faktisk sant! Jeg ser for meg noen (venner) som er åpne om sine psykiske lidelser, og de går akkurat sånn! Og er de tungt medisinert i tillegg, så blir måten de går på enda tyngre.

Bra at de er åpne om hvordan de har det ! Flere av legemidlene innen psykiatrien har vektøkning som bivirkning, så det er nok medvirkende til måten slike pasienter ofte går på. Og på grunn av denne bivirkningen er det lurt at medisineringen ikke gjøres sterkere enn absolutt nødvendig.

Ja,det er nok sånn. Bare de ikke blir overmedisinert så de blir apatiske! En fortalte meg at hun fikk medisiner for å "komme opp" når hun var deprimert, og medisiner for å bli rolig når hun var manisk! Det skal ikke være lett.

Når man er koblet opp mot et apparat som måler puls, blodtrykket og oksygenmetning kan man tolke smerten utfra pusten. Men det vil sykeliggjøre personen dersom det gjøres utenfor sykehuset. Personen kan selv vurdere smerten fra 1-10 som er mer vanlig for å tolke dagsformen. Kan også beskrives som akutt (sterke smerter, akutt senebetennelse kan føles som benbrudd), murrende, stikkende osv. Å beskrive smerte bruker man metaforer for at andre skal forstå.