De må gjerne bruke ord fra andre språk - men da vil jeg ha en oversettelse med engang. Hvem gidder å bla i ordliste hele tiden? Så lenge noe kommer i veien for leseopplevelsen blir det feil, synes jeg. Jeg har det på samme måten med dialektbruk i bøker - det er bare irriterende. Språket skal være i bakgrunnen!
Viser 3 svar.
Helt enig med deg Natalie. Jeg har lenge irritert meg over både utenlandske ord og dialektord som dukker opp og forstyrrer handlingen/ historien som fortelles. Har nylig lest Seierherrene og hadde litt vansker med første del pga akkurat dialektordene. Møter noe av det samme i Hundre år av Wassmo, som jeg leser nå. Jeg forstår at dialekt beriker og gir en nærhet og mer realistsk inntrykk av karakterene, men en fotnote hadde nok vært til god hjelp for flere enn meg for å få en bedre forståelse av det hele.
Tja, her reagerer jeg litt på setningen din; "Språket skal være i bakgrunnen". Hvis jeg oppfattet dette riktig så er jeg helt uenig. "Språket" er etter min mening det viktigste i en bok,- ikke alle bøker som trenger en "fantastisk" handling, - er "språket" bra så er det ofte nok!
Jeg skjønner hva du mener, men jeg fungerer litt annerledes. Jeg bryr meg om språket i en bok - at det skal være bra og godt skrevet, men mest av alt bryr jeg meg om historien. Det hjelper ikke hvor godt det er skrevet hvis historien er uinteressant. Jeg kan tåle (til en viss grad) dårlig språk hvis historien er god, men ikke omvendt. Hvis det blir helt bånn, så går det selvsagt ikke, men omvendt går det altså ikke. Jeg blir bare irritert. Hvilket jo bare beviser at vi alle er forskjellige, også som lesere - noe annet ville vært fryktelig trist for forfattere ...