Bokelskere.no

Jeg misliker det sterkt når det benyttes ord fra orginalspråket ved oversettelse av bøker. Dette bør etter min mening kun gjøre helt unntaksvis i en bok, når det er helt nødvendig for sammenhengen. Siste bok ut var "Et hav av valmuer" av Amitav Gosh, der oversetter benytter en mengde lokale indiske-,og indisk/engelske ord og utrykk. Riktignok var det en ordliste bak i boka, men den tok kun for seg en del av orda. Jeg mistet flyten, og er helt sikker på at jeg også mistet en del av innholdet.

Når jeg kjøper en bok på norsk, så forventer jeg faktisk å kunne lese boka på norsk,det er vel det som er meningen med en oversettelse? Vil jeg lese engelsk så kjøper jeg engelsk.

Forresten så mener jeg det samme om norske forfattere som trekker massevis av ord fra andre språk inn i sine tekste. Sist ute her var "Honningkrukken" av Gert Nygårdshaug, der han brukte en masse franske ord og utrykk. Irriterende, jeg kan jo ikke en gang fransk. Dette ble dobbelt irriterende fordi jeg i utgangspunktet er en ihuga fan av Gert Nygårdshaugs sine bøker.

Når det gjelder oversettelser er jeg stort sett enig, selv om det noen ganger sikkert kan forsvares med f. eks. kulturframstilling, stedets stemning ect. Men da skal det løses med fotnote der og da, ikke ordbok på slutten.

Når det gjelder bøker på orginalspråket som henter ord og utrykk fra andre språk, syns jeg ofte det er artig og virkningsfylt. Men det må selvfølgelig begrenses når det er språk som fransk som mange lesere ikke har forutsetning for å forstå.

Engelsk derrimot er noe helt annet. De fleste har forutsetninger for å forstå en engelsk dialog, setning, uttrykk i bøker av norske forfattere og jeg ser ofte på det som artig, og morsomt enn som et negativt element. For eksempel slik Faldbakken gjør en god del i Skandinavisk Misantropi.

Dette er muligens litt på siden, men følgende er noe av det samme; språket i "Londonstaner" spolerer enhver leseglede for meg. Jeg vil òg legge til at av noenlunde samme årsak er for eksempel en bok som "lul" av A Jensen vrien og irriterende lesing.

Dersom språket i unødig grad blir barrierer, har det konsekvenser for leseopplevelsen, og ofte kan dette være greit, om man gir seg i kast med bøker på fremmedspråk med en liten agenda om selvstudium eller en leser faglitteratur, men som "smykke" i en tekst, er det oftest mer forstyrrende.

De må gjerne bruke ord fra andre språk - men da vil jeg ha en oversettelse med engang. Hvem gidder å bla i ordliste hele tiden? Så lenge noe kommer i veien for leseopplevelsen blir det feil, synes jeg. Jeg har det på samme måten med dialektbruk i bøker - det er bare irriterende. Språket skal være i bakgrunnen!

Helt enig med deg Natalie. Jeg har lenge irritert meg over både utenlandske ord og dialektord som dukker opp og forstyrrer handlingen/ historien som fortelles. Har nylig lest Seierherrene og hadde litt vansker med første del pga akkurat dialektordene. Møter noe av det samme i Hundre år av Wassmo, som jeg leser nå. Jeg forstår at dialekt beriker og gir en nærhet og mer realistsk inntrykk av karakterene, men en fotnote hadde nok vært til god hjelp for flere enn meg for å få en bedre forståelse av det hele.

Tja, her reagerer jeg litt på setningen din; "Språket skal være i bakgrunnen". Hvis jeg oppfattet dette riktig så er jeg helt uenig. "Språket" er etter min mening det viktigste i en bok,- ikke alle bøker som trenger en "fantastisk" handling, - er "språket" bra så er det ofte nok!

Jeg skjønner hva du mener, men jeg fungerer litt annerledes. Jeg bryr meg om språket i en bok - at det skal være bra og godt skrevet, men mest av alt bryr jeg meg om historien. Det hjelper ikke hvor godt det er skrevet hvis historien er uinteressant. Jeg kan tåle (til en viss grad) dårlig språk hvis historien er god, men ikke omvendt. Hvis det blir helt bånn, så går det selvsagt ikke, men omvendt går det altså ikke. Jeg blir bare irritert. Hvilket jo bare beviser at vi alle er forskjellige, også som lesere - noe annet ville vært fryktelig trist for forfattere ...

Enig i det, - kun unntaksvis som du selv skriver. Det hender jeg lurer på om oversetteren har et så dårlig ordforråd at han/hun på den måten lurer seg unna arbeidet med å gjøre en god oversettelse..??