For to dager dumpet en bok fra Pax forlag i postkassen min, som jeg umiddelbart måtte starte å lese. Gjesterommet av australske Helen Garner holdt min oppmerksomhet fast i alle de 175 sidene den varte.
Boka handler om Hel og hennes kreftsyke venninne Nicolas kamp mot kreften og døden som lurer. Hel ordner i stand gjesterommet til Nicola kommer på et tre ukers besøk på grunn av en alternativ behandling på en klinikk i Melbourne. Nicola har prøvd det som er av tradisjonell kreftbehandling, men vil ikke innse at det ikke har hjulpet og at sykdommen er i ferd med å ta livet av henne. Hun har også prøv mye alternativ behandling. På Theodoreklinikken skal hun i gang med sterke C-vitaminkurer, kopping og ozonsauna.
Hel prøver å være positiv til Nicolas behandling, siden hun tror det er viktig for henne at hun er det, samtidig som hun bare blir mer og mer sint og tvilsom til hva hun opplever som bedrageri. Nicola vil ikke høre på innvendinger og møter alt som skjer med henne og alle med påklistret smil. Hel skjønner etterhvert at smilet er et forsvar mot Nicolas vilje til å se døden i hvitøyet, Hel blir mer og mer sliten av å pleie Nicola døgnet rundt, og se på hennes uutholdelige smerter. Hun får henne til slutt med til en vanlig lege for å skaffe morfin mot smertene. Hva som skjer videre skal jeg derimot ikke røpe.
Gjesterommet er en usedvanlig var og vakker bok om et nært vennskap, om en tålmodig omsorg, om sterke følelser av glede og fortvilelse og sinne. Den tar for seg et meget aktuelt tema; alternativ behandling vs skolemedisin. Det er lett å forstå at mennesker tyr til alternativ behandling mot en dødelig sykdom som et halmstrå når noe annet ikke virker. Det forstår vel også disse som starter opp svindyre klinikker for alvorlig kreftsyke som legene har gitt opp.
Det som var litt snedig, er at jeg i helga møtte en dame som har gjennomgått C-vitaminkur for alvorlig kreftsykdom, hvor hun var oppgitt av legene med beskjed om at hun hadde tre måneder igjen å leve. Hun kunne fortelle en utrolig historie, siden hun fortsatt lever i beste velgående og det er mange år siden hun hadde kreft. Jeg har faktisk ikke hørt om at man bruker C-vitamin som kreftkur i alternativ behandling, men det er tydeligvis ikke uvanlig på en del utenlandske klinikker. At det kan virke for noen, betyr imidlertid ikke at det er en mirakelkur for alle de som legene har gitt opp. Ved et kjapt googlesøk ser jeg at det fortsatt forskes på C-vitaminer og kreft. Det kan være et hjelpemiddel for visse krefttyper, ifølge forsking.no og andre kilder .
I boka gjør en av familiemedlemmene til Nicola noen internettsøk på C-vitaminkurer og han finner ikke dette godt dokumentert som virksomt, men at det var prøvd som lovende på 60-tallet. Imidlertid ser jeg ved eget søk, som skrevet overfor, at det har vært et aktuelt forskningstema de siste årene. Romanen gjør ikke narr av alternativ behandling i så måte. Den belyser mer hva alvorlig syke mennesker er villig til å prøve i sin kamp mot døden. Boka er nyansert, reflektert, men mest av alt et skjørt og ærlig bilde av to voksne menneskers vennskap en periode av livet hvor det meste står på spill. Den er klok og innsiktsfull, og veldig nær, samt at den også har en lun humor. Det er en roman som ga meg en del tanker, en bok å lære noe av.
Gjesterommet er en bok jeg håper får mange lesere.
Viser 6 svar.
Jeg er ikke uenig med Anita her i beskrivelsen av boka, og jeg kan fint identifisere meg med personene. Det er godt skrevet, godt observert og en rørende historie. Balansert også, men allikevel, den rørte meg ikke som den kunne ha gjort. Vet ikke hvorfor, etter 175 sider, og jeg tror på alt, sånn er det faktisk. Allikevel, hva er det som ikke er der?
En usentimental og naken skildring av et venninneforhold som blir satt på prøve. Et godt og originalt språk, - en liten perle av en bok! Anbefales!
Nå har jeg sendt bestilling til mitt bibliotek. Iom at de ikke har den selv i hyllene må den bestilles fra Folkebiblioteket (tror jeg).
Dette var en annerledes bok som jeg fikk lyst til å lese. :)
Ja, den er det.. en av de bedre..:)
Leser den nå. Du har helt rett den er en av de bedre bøkene jeg lest på en stund.