Bokelskere.no

Som den Vinje-tilhengeren jeg er, er det pinlig at jeg ikke har lest mer av Tarjei Vesaas, men nå har jeg bestemt meg for å endre det. Først ut var Fuglane, og jeg kunne virkelig føle på stemningen der jeg forestilte meg at jeg satt i en hytte like ved vannet i Vinje.

Dette er ikke en av de bøkene man har problemer med å legge fra seg, det er en rolig og lavmælt bok. Det er ingen tvil om at Tarjei Vesaas er god på språk og skildringer, han er også god på å beskrive det menneskelige sinn. Boken minner om at vi må være forsiktige, ikke bare med hva vi sier, men også hva vi utstråler og hvordan vi oppfører oss. Om noen har problemer med å utrykke seg så betyr ikke det at de ikke tenker eller oppfatter ting. Det er lett å kjenne seg igjen i Mattis og føle med han.

Fuglane er både sår og fin.

Jeg har lest Fuglane flere ganger og det er mye å si om den. Jeg ser at mange skriver at de føler med Mattis, og jeg gjør også det, men av og til blir jeg også irritert på ham. Å, tenker jeg, kan du ikke bare la være å snakke om det der nå da. Jeg føler med de andre i romanen, som blir irretert på ham, f.eks. Hege som flere ganger ber Tusten om å gi seg med det han begynner å snakke om, eller når hun blir kjølig og trekker seg tilbake. Jeg kjenner meg også igjen i oppgittheten til flere av de andre.