Bokelskere.no

Holocaust, demens, rasisme, problematisk foreldre-barn-forhold, en ukjent grav, en sønn gitt bort ved fødselen, mye snakk om en kirke som pusses opp, rom som er tomme og ting som ikke blir sagt - og jeg har sikkert glemt noe. Nesten parodisk mye tungsinn på 215 sider, i en helt uengasjerende tekst.

Jo da. Men tungsinnet kan jeg takle. Noen av mine yndlingsforfattere kan skrive depresjoner på sine lesere, muligens i forsøk på selv å komme ut av dem. Det jeg ikke tåler på langt nær like godt, er tekster som er direkte kjedelige. Som denne.

Tunge temaer har jeg ingen problemer med. Problemet i denne er, som du skriver, at den er så kjedelig.

Jeg ga opp ganske raskt. Dette er en bok av en type en må være in the mood for å lese. Og der var ikke jeg. I tillegg hadde biblioteket satt 14 dagers lånetid på boken. Det visste jeg ikke da jeg satte meg opp på lån. Sikkert en grei nok bok. Når en er i stemning til det...og har god tid.