Bokelskere.no

Den britiske forfatteren og tidligere pressemannen og Tory-politikeren Richard Cottrell gjør det ikke lett for seg selv når han inkluderer et kapittel om 22/7 og Utøya-massakren i sin nye bok om NATOs Gladio-kompleks.

Rettere sagt gjør han det ikke lett for leseren å stole på innholdet og dømmekraften i resten av boken hans. Med skråsikker mine, så han må googles for mistanken om at han er amerikaner, legger han ivei om det siste årets åpenbaringer i den norske terrorsaken som om han bodde her og godt forsto språket.

Det er selvfølgelig helt greit at en utaskjærs fyr skriver om 22/7, det blir bare så veldig feil når han går på enhver avisand og enhver tidlig misforståelse, og heller ikke rådfører seg med lokale researchere.

Det vil føre for langt å ramse opp alle feilene i kapitlet hans om 22/7, men disse tre står ut fra mengden:

• Han tror terrorøvelsen i det revne bygget på Terningen ved Operaen skjedde i juli 2011.
• Han tror politiet ropte Breiviks navn da de fant ham (språklig misforståelse som er oppklart).
• Han tror Breivik kjøpte tonnevis med kunstgjødsel i Polen. Snakk om å gå over bekken etter vann!

Dette er «glaring errors», som det heter på britisk, og det er vanskelig å ta fyren seriøst eller å lytte til ham som en autoritet, når han slik bare tramper uti det. Jeg nages som alltid av den vante tvilen: Hvis han har så lav presisjon i de sakene jeg vet mye mer enn ham om, hvordan står det da til med resten av kapitlene?

Jeg vil i alle fall ikke anbefale noen å kjøpe denne boken for å lære mer om 22/7. Boken kan imidlertid forhåpentligvis gi kontekst til det verste angrepet på norsk jord siden 9. april, ved å sette det inn i en europeisk og global sammenheng av klandestine nettverk og dype statshemmeligheter.

Men Utøya-kapitlet står altså til stryk.