Bokelskere.no

Mye er jo sagt om denne - men jeg likte den, jeg.

Mye interessant om Afghanistans kultur og levemåte,og selv om det var mye spennende å lære om landet, synes jeg ikke den fungerte så veldig bra som en roman.. Men, alt i alt en helt grei bok.

Jeg syntes den var bra første gangen jeg leste den. Husker jeg satt helt fengslet til boka. Så tok den fram nå for ikke så lenge siden, men ble kjempeskuffet faktisk. Den var ikke så bra som den første gangen. Om det er fordi jeg nå vet mer om hvordan ting er der nede eller om det er fordi jeg er mer voksen og ikke svelger alt som blir skrevet så lett lenger vet jeg ikke.

”Much Ado About Nothing” ville vere feil karakteristikk av diskusjonen rundt Åsne Seierstads ”Bokhandleren i Kabul”. Likevel: Forfattaren fortel lite nytt, og lesaren lyt leite lenge for å finne gode og treffande formuleringar (men dei finst). No kunne ein hevde at kvinners situasjon i Afghanistan ikkje kan skildrast ofte nok, men skal ein slå til som forfattar, lyt ein arbeide grundigare og gå djupare til verks. Det er eit velkjent journalistisk knep å personleggjere ei sak slik at forholda kjem oss nærmare inn på livet og blir meir konkrete og levande (i dei tilfella der dette er eit mål). Men utan å vere jurist: Eg synest ikkje noko om å skulle presentere dei inste tankane åt personar som kan identifiserast. Eg las boka mange år etter at ho kom ut – og det var kanskje ein fordel.

Bokhandleren i Kabul er en av mine favoritter. Jeg leste den før oppstyret begynte. Min mening er at det er en enormt viktig bok som gir et innblikk i en verden (og en kvinneverden ikke minst) som er så fjern fra vår egen virkelighet her i Norge.

Jeg synest det var en fascinerende bok å lese. Hun får veldig godt fram et viktig tema om de kvinneundertrykkende holdningene blandt menn i Afghanistan, men også mange gutter og menn må følge skrevne/uskrevne regler som de er pålagt å etterfølge.

Innholdsmessig og som fakta-bok synest jeg den er bra og det er et vellykket bidrag til en dypere forstålelse av et land og et samfunn som er så ulikt vårt.

Jeg hørte den som lydbok, men orket ikke mer da jeg hadde en cd igjen. Det var det samme hele tiden jo. Funker nok bedre som dokumentar enn som roman.

Jeg har faktisk valgt å ikke lese (men boikotte) denne boken, pga det som kom fram i kjølvannet av boken.

Det synes jeg ikke du skal gjøre. Ingen har vel tvilt på bokas sanne innhold, derimot er vel de fleste (ikke bokhandleren selv kan du vite) enige om at den gir et godt bilde på og av situasjonen.

Jeg leste også denne boka før oppstyret rundt den startet. Mange av problemstillingene som kom opp i forbindelse med alt oppstyret, hadde knapt streifet meg mens jeg leste boka. Sånn sett synes jeg alt som skjedde etterpå var underlig. Forfatterens styrke ligger uansett ikke i de litterære kvalitetene først og fremst, men i historiene hun formidler, synes jeg ...

Jo da, språket alt for platt, men det var det beste måte til å fortele at slik det er DER... Naturalism heter den, ikke sant ?

Jeg syntes boka var god, - og var så heldig å lese den før det ble så mye "oppstyr" rundt boka. Det tror jeg kanskje var en fordel? Jeg velger å tro på Seierstad sine beskrivelser og synes den ga et godt innblikk i hverdagslivet til dem det gjaldt.

Selve historien synes jeg var interessant lesning. Men språket ble alt for platt for min smak.

Helt enig med deg.