Å søke etter hørespillopplevelser uten for den "sikre" krimsjangeren, har gitt både opp- og nedturer. For meg tilhører Mysterier sistnevnte kategori.
Jeg forsto lite av hva slags menneske Nagel var, og hans motiver for å gjøre det han gjorde. Når denne forvirringen blir ledsaget av en språkdrakt som bare virker kunstig og oppstyltet ("anemiske adelsfrøkner" sa min gamle far om folk som uttrykte seg slik), ble det ingen stor lytteopplevelse. Jeg er klar over at Hamsun er kjent kanskje spesielt for språket, men for meg var det skikkelig bortebane.
Viser 1 svar.
Jeg kan si meg enig i at Nagel blir noe overspilt. Det blir rent en karikatur av skikkelen. Det som slo meg var allikevel at selve lydbildet blir filmatisk og den funket som hørespill (underholdning), i dette tilfellet et mørkt lystspill.