Bokelskere.no

Denne har jeg brukt lang tid på! Synes det tok lang tid å komme ordentlig inn i handlingen - til åbegynne med var den svært springende og lite engasjerende. I siste tredjedel tok den seg imidlertid opp.... Jeg likte "Det usynlige fjellet" veldig godt, og handlingen levde videre i meg etter at boka var slutt. Jeg er ikke like betatt av denne.

Personleg likte også eg "Det usynlige fjellet" betre enn denne.
Eg vart skuffa over den springande vinklinga på stoffet, og eg opplevde det til tider litt forvirrande å "sjå" kven si stemme snakkar no?

Elles så må eg sei at eg ikkje har noko imot magisk realisme, men her verka det for meg litt for lite truverdig. Det våte gjenferdet fekk litt for stor plass i historia.

Når det er sagt, så er historia viktig! Dei 500 barna som vart frårøva familiane sine fortener at vi ikkje gløymer!
Dei 30 000 som forsvann under militærdiktaturet fortener at vi veit, og det same gjer mødrene på Plaza del Mayo, som kvar fredag gjekk rundt med bilde av sine forsvunne kjære for om mulig å finne eit svar.
Kan gjerne tenkje meg å lese meir om dette!

Jeg avsluttet før jeg kom til den siste tredjedelen, det var kanskje dumt? Det ble for vanskelig å holde tråden når jeg kun leste på sengekanten, opplevde den da som kjedelig og den ble sist valgt av det jeg leser akkurat nå, og så var det tid for å levere den på biblioteket. Prøver kanskje igjen senere!

Synes ikke det var dumt av deg. Jeg leste ferdig men dørgende kjedelig, huff ferdig med denne forfatteren.

Auda! La meg allikevel sterkt anbefale debuten hennes, Det Usynlige Fjellet, om, ikke minst, Uruguay gjennom røflig åtti år fortalt gjennom 3 kvinner og deres familie. Vakker og poetisk, men også kruttsterk!

Jeg har akkurat lest ferdig Perla, og er fullstendig utslitt. Sjelden har en bok bergtatt meg på en slik måte som denne. Dette er en bok som virkelig har rørt ved følelser dypt inne i meg, har grepet meg slik at jeg har blitt sint, provosert, grått, blitt kvalm, blitt fylt av glede. Perla er en bok jeg har villet bli fort ferdig med, for å se hva som skjedde, samtidig som jeg ville ha den lenge, lenge, ikke gi slipp på den. Jeg tror nesten aldri jeg har lest så mange sider om igjen som i denne boken, og det av forskjellige grunner. Noen ganger for å forstå hva forfatteren mente, andre ganger for å filosofere sammen med henne, for å trenge dypere inn i materien, og atter andre for å lytte til det vidunderlige språket (og en veldig god oversettelse). En positiv sidevirkning av boka var at jeg ble inspirert til å lese mer om Argentinas historie, jeg visste så veldig lite. Og jeg har fått veldig lyst til å reise dit.

Dette var ingen lettvekter av en bok, men du verden for en bok, De Robertis er blitt en favorittforfatter.

Må slutte meg til hyllesten av boka og forfatteren. Både Det usynlige fjellet og Perla bergtok meg. Kan nesten ikke vente på flere opplevelser med denne forfatteren.

Godt å høre at flere har blitt bergtatt. Kritikken av Det usynlige fjellet er overveiende positiv, men Perla har fått en svært varienende mottagelse. For meg var den stor, svært stor. Sjelden jeg blir så engasjert som jeg ble av den boka. Og jeg gleder meg også til neste bok av de Robertis

Jeg er kommet nesten halvveis i Perla og jeg er bare HELT bergtatt...
Det er jo en "ekstrem-historie" vi får fortalt.
For et språk!
For noen tankespill...
Men det er godt at vi får lov til å ha ulik smak.

Her er jeg helt uenig med deg! Likte også det usynelige fjellet utrolig godt, men denne var (om mulig) enda bedre. Vakkert skrevet om et urtolig vondt å vanskelig tema. Noe av det beste jeg lest!

Flott at det går an å være uenige! Det vi kan være enige om er at det er et vondt og vanskelig tema, og det er både godt og viktig at noen kan og tør å skrive om det.

Her er vi enige Hanne!