Viser 2 svar.
Dette er stort! Trodde aldri disse ord ville komme fra min munn, men Kafka kan gå og legge seg. Det absurde møtes med retningsløshet og forvirring, vekker følelsen av at et helt univers har rottet seg sammen mot èn, og dette skildres på en måte som vekker enda mer empatisk skadefryd (sikkert tidenes verste oksymoron jeg tok i bruk der) hos leseren enn Kafkas fortellinger gjør, og langt mere kjærlighet, varmere humor. Foreløpig er jeg bare halvveis, dette skal nytes i lange drag.
Av og til kan det virke som det eneste som er bedre enn dette er Den unevnelige!