Våren 1945 greide flere grupper av tyske soldater fra østfronten å flykte til det nøytrale Sverige. Blant flyktningene var det også et lite antall baltere som hadde kjempet under tysk kommando. Soldatene ble plassert i interneringsleire, og den svenske regjeringen besluttet at de skulle utleveres i tråd med de alliertes overenskomst: Soldater tilbakeføres til områdene der de var da våpenstillstandsavtalen ble inngått. Altså skulle østfrontsoldatene utleveres til Sovjet-sonen.
Dette skapte voldsomme reaksjoner i Sverige. Å utlevere tyskerne syntes uproblematisk, men en voksende opinion krevde at balterne måtte få bli. Det var demonstrasjoner og høyrøstede skrekkbeskrivelser av hvordan Sovjetunionen behandlet krigsfanger. Det hele endte likevel med at både tyskere og baltere ble utlevert. Affæren blir betraktet som en av de største politiske skandalene i Sverige etter krigen.
Per Olov Enquist var en guttunge da dette stod på. Saken gjorde sterkt inntrykk på ham, og drøye 20 år etter begynte han å grave for å komme til bunns i spørsmålet: Var det rett eller galt å utlevere balterne?
Denne dokumentarromanen er resultatet av arbeidet hans. Han skriver seg sjøl inn i handlingen og beskriver sine egne tanker og følelser mens han nitid nøster opp løse tråder. Gjennom lesing av brev, dokumenter - og ikke minst gjennom intervjuer i Sverige og Latvia finner han svar på mange av sine spørsmål:
*Hvordan kom de til Sverige?
*Hvordan var interneringsleirene?
*Hva slags forhold hadde de til de tyske fangene?
*Hvem stod bak opposisjonen/demonstrasjonene?
*Hva skjedde med dem som ble utlevert?
*Hva tenkte gjenlevende svenske aktører i ettertid?
Denne affæren var ukjent for meg før jeg leste boka. Jeg ble etter hvert helt oppslukt av begge historiene, for det første: Hvordan gikk det med balterne? For det andre: Hvilken konklusjon kommer forfatteren til når det gjelder det moralske spørsmålet "rett eller galt"?
For den som er interessert i historie kan jeg varmt anbefale denne boka. Dette er en nyutgivelse av 1969-utgaven, oversatt av Nils Lie til et norsk som allerede da må ha vært litt alderdommelig, men det venner man seg til etter hvert. God bok!
Viser 2 svar.
Takk skal du ha for at du minnet meg på at jeg har denne liggende ulest! Som stor beundrer av P.O.Enquist har jeg kjøpt den en gang, men så har den altså blitt liggende. Og nå har jeg akkurat vært i Riga og fått presentert Latvias historie, så det er nok det riktige tidspunkt å begynne på den, - når jeg bare får fullført "Gösta Berlings saga", som for øvrig er en sann svir å lese;)
Gleder meg til "Gösta Berlings saga", og så måtte jeg finne ut av "en sann svir". Jeg har ikke hørt det før, og ser at "svir" er beslektet med "svirre" derav "svirebror." Morsomt uttrykk og både morsomt og viktig at disse gamle talemåtene brukes. Ordspråket er herved notert :)
Sist sett
