![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Her er det selvsagt ingen fasit og kun subjektive oppfatninger, men jeg lurer altså på hvilke navn i og rundt litteraturen som har gjort inntrykk på deg?
Leser nå Barnas bok av Byatt og "Olive" synes jeg er et flott navn fordi om jeg automatisk også tenker Olive tok en øks og det gir mindre positive assosiasjoner:) Halldis Moren Vesaas synes jeg er et flott navn og Moa som i "Moa Martinson" synes jeg er fint.. Olanna i fra En halv gul sol har også festet seg.
Har noen av dere andre noen favoritter? Kan selvsagt være mannsnavn også, men jeg venter på en jente;)
Viser 70 svar.
Paret Miño Aquiles Portoguesa og Maria Estrella fra Mengele Zoo. Like fargerike og eksotiske som resten av boka.
Jeg syns Rose Hathaway fra Vampire Academy er utrolig kult og veldig dekkende. Det er så ... stort, akkurat perfekt til den personligheten hun har og, vel, jeg bare elsker det navnet.
Har noen forresten lest den serien? :D
Jeg har alltid likt Ronja (som i røverdatteren). Ellers hadde jeg en kunde en gang, da jeg jobbet i en veskebutikk, som het Edda (som i eddadiktningen fra 1200-tallet). Det var også fint.
Selv har jeg levd med Romeo og Julie hengende over meg, men jeg er egentlig oppkalt etter tippoldemoren min. :P
Nå ryker mitt image som surmaga kjerring, men det får så være ;o)
Belladonna fra "Heksen Belladonna" av Eva Ibbotson.
Lazulia fra "Kyberiaden" av Stanislaw Lem. (Riktignok er Lazulia et land i denne boka, dekka av den blå steinsorten lapis lazuli - men pokker heller, jeg kunne tenke meg å hete Lazulia!)
Nei - hva er det? Litteraturens fineste navn. Mine barn har fått navn fra litteraturen, men i en kombinasjon der de skal være lett å forstå og si i skandinavia, ikke være motepreget osv osv. Jeg er ganske sikker på at du tenker i samme retning - at navnet skal fungere i mange sammenhenger. Selv opplevde jeg å ha et navn som vi var tre i klassen som hadde. Og min eldste sønn gikk i klasse med 5 Kristian/Christian (han heter ikke det). Ikke så gøy. Uansett er det viktig å bruke tid og tanker på å finne det rette navnet. Og så er det noe rart som skjer når barnet er der. At du og faren da skjønner hvilket navn det skal få. Det er vi flere som har opplevd. I 1998 var i 3 Karier som laget Karifest og fikk mye oppmerksomhet rundt det. Etter at dette med navn var tema i alle små og store sammenhenger (som mellom reolene i butikken) over lang tid skjønte jeg virkelig at dette med å gi et barn et navn ikke er noe en skal ta lett på. Og at de fleste barn liker at det er knyttet en historie til navnet. Som at det noen i slekten som het det som en likte godt, at det ble funnet i en bok som mor elsket, at det er omtalt i yndlingssangen til far osv osv. Så SSB bør konsulteres for å hindre "tretten på dusinert" og navnet bør fungere med etternavnet. Mitt boknavn som jeg aldri fikk brukt var Guro. Men så kom hun jammen som en skjønn svigerdatter!
Så fin tråd!:)
Jeg forelsket meg i Saga Carolin første gang jeg leste Skyggen over steinbenken;
"Saga Carolin - den som hadde fått det navnet, måtte føle at hun en gang hadde vært høyt elsket. Uansett hva som kom til å skje i livet, om hun mistet alt, ville hun likevel bestandig ha det vakre navnet sitt som et kjærlighetsbevis ingen kunne ta fra henne."
Synes navnene Fiji Kitsune og Sunalei fra boken Fiji Kitsune-fra landet bak drømmer er kjempe fine. Tror det er favorittnavnene mine:)
Katniss Everdeen fra The hunger games! :)
Jeg likte godt søsterens navn - Primrose
Fohristi-whirl Skaffen-Amtiskaw Handrahen Dran Easpyou
Hmpfr! Noen ganger er det fortsatt behov for en navnelov....;)!
For nokre år sidan las eg ein romantriologi om Romartida. Ei ung jente i den eine boka heitte Octavia. Det var eit namn eg aldri hadde hørt før, og syns det var veldig fint!
kan ikke kalle opp en unge etter en bil!
hehe...Octavia er eit hauggammalt latinsk namn, så her er det jenta som kom først...!
Mange slike. Romeo for eksempel:) La oss håpe at Julie (t) holder ut lenger enn bilmodellen!
Hva med Merscedes? Det er et navn, var datteren til han som laget modellen, tror jeg. En svært populær bil og et populært navn i enkelte navn.
Det dukker opp i litteraturen også - Greven av Monte Cristo :-)
Eg har dei siste åri hengt meg opp i to namn (delvis) frå litteraturen: får eg nokon gong gutar skal dei heita Ola og Tarjei. Ola etter bestefar min, men òg etter Olav H. Hauge (bestefar heitte forresten Olav H. han òg), og Tarjei etter Tarjei Vesaas. Må berre komma i gang med ungane no som namna er på plass...
Eg er elles av dei konservative når det gjeld namn, ikkje so begeistra for all verdas nyskapingar utan at det ligg historie bak. Derfor er det mange litteraturnamn eg synes er vakre, men aldri kan sjå føre meg på eit menneske eg risikerer å måtta helsa på ein dag.
Åh! Da jeg gikk med guttungen kunne jeg selvfølgelig ikke dy meg annet enn jeg måtte bla litt... Fant fort ut at det er to bøker man ikke skal bruke som inspirasjon til å gi barnet sitt navn: The Complete Works of Sir William Shakespeare og Snorre... Morsomt var det likevel, og når guttungen er umulig, hender det jeg kaller ham Sinfjotle (fra Snorre), for det høres ut som en skikkelig rakker...
Angelique fra serien med samme navn er vakkert. Amber fra Robin Hobb. De er de første jeg kommer på.
Sånn med en gang jeg så overskrifta så tenkte jeg på to navn. Sol Angelica fra Sagaen om Isfolket og Arya fra Game of thrones bøkene.
Olive er forresten et navn jeg synes er skikkelig kult (og mye tøffere en Olivia og Oliver). Men jeg forbinder det veldig sterkt med Olive Oile, kjæresten til Skipper'n.
Da jeg var barn, drømte jeg om å hete Arabella - etter hovedpersonen i Märtha Sandwall-Bergströms bøker om godset Sølvmånen i Andalucia, hun var vill og vakker og hadde langt svart hår (noe jeg også drømte om).
Audun er et navn jeg ble forelsket i gjennom "Kross og kvitsymre" og Soga om Ulfsætta av Knut Hauge. Egentlig altfor feminint til å være mannsnavn - Aud og Unn? Men med assosiasjonene til den veldig maskuline og vakre og tragiske Audun ble det fint likevel.
Jeg har aldri tenkt på Audun på den måten :)
Ylajali - drømmenavnet fra Knut Hamsun's "Sult".
Ylva er fint, men jeg husker ikke fra hvilken bok.
Kristin - fra Sigrid Undset' univers, og også navnet på en av mine egne døtre.
Aliena, fra "stormenes tid" av Ken Follet gjorde inntrykk. Flott navn synes jeg.
Dina er også superfint.
Aliena er nydelig, lyden av det også!
Ja, ikke sant. Får jeg en gang et jente barnebarn til skal jeg øve press
Lykke til! Jeg er noe navnegal så familien min er advart; får jeg noen gang barn, blir det minst fem mellomnavn.
Det fine med litteraturen er jo det at man gjerne kan leke litt med navn og lyder, meninger og slikt.
Margit Sandemo har mange fine spesielle navn: Ulvhedin, Taran, Vasili, Tengel, Irmelin, Ingela, Viljar, Tula, Tristan, Marco og dette er bare noen som jeg kom på nå.
Selv er jeg oppkalt etter boka til Sigrid Undset. Foreldrene mine så tv-serien Jenny mens de ventet på meg, og mamma leste boka samtidig. De ville gi meg et navn som fungerte bra både på norsk og i internasjonal sammenheng (jeg er halvt finsk, og tror det er deler av grunnen). Jenny synes de var veldig fint. Da jeg ble født var ikke det et veldig vanlig navn heller i Norge, dvs. var vel et navn som da var litt gammeldags, og jeg følte meg veldig alene med navnet og skulle ønske jeg het noe vanligere, som Kristine, Katrine eller Linn (svært vanlige navn i min oppvekst). Men idag har jeg møtt flere småjenter som heter Jenny, og jeg synes ikke lenger det er så rart. Men en periode tvang jeg vennene mine til å kalle meg for My, fordi jeg var så fan av lille My. :)
Av litterære navn jeg synes er vakre, kommer særlig navnene fra Ringenes Herre høyt: Eowyn (en av mine store litterære heltinner), Glorfindel, Boromir, Faramir og Peregrin spesielt. Men jeg ville aldri funnet å kalle mine egne barn det om jeg fikk noen, ettersom det ikke er ordentlige navn. Navnene fra de bøkene er uansett for tunge og høytidelige for barn, synes jeg.
Av navn som derimot står høyt på navnelista mi, om jeg noensinne skulle fått en datter, er Ellen - rett og slett fordi jeg er kjempefan av Wuthering Heights, og jeg synes så godt om det navnet på husholdersken Ellen "Nelly" Dean.
Jeg har også alltid hatt sansen for navnet Katitzi, fra Katitzi-bøkene. Bøkene er en slags selvbiografi av Katarina Taikon. Visstnok ville foreldrene at hun skulle hete Katitzi, men svenske myndigheter tillot ikke "sigøynernavn". Så de døpte henne det lignende, men mer svenske Katarina, og kalte henne Katitzi likevel.
Fant denne: Aftenposten Jeg trodde Jenny var et oldemorsnavn. Her sier navneforskeren at dere kom med Amerika-brevene:)
Hehe, ja... det er jo forsovet et oldemorsnavn for vår generasjon (jeg ser du bare er noen få år eldre enn meg), og det passer jo godt med at det var populært tidlig på 1900-tallet. Men jeg har også hatt en teori om at det var noe som kom fra Amerika sånn omtrentlig på den tida, så vi har vel begge rett. En kusine av meg kalte sin lille datter for Alma, jeg har også en oldemor som het det. Så jeg tror folk har lett for å se etter navn fra to eller tre generasjoner tilbake. Et av de få navnene som jeg tror aldri går av moten er Jan, som må være det vanligste mannsnavnet i Norge noensinne. Mens jeg opplever at folk fra min fars generasjon i større grad bare heter Jan til fornavn, har min generasjon det ofte i sammenheng med et annet (Jan Kristian, Jan Petter etc).
Min oldemor het Jenny:) Et skikkelig "trippel-tipp-oldemorsnavn" i fra litteraturens verden må forresten være Dorothe Engelbretsdatter. Omtalt som Norges første kjente kvinnelige forfatter. 1634-1716 levde hun i følge Wikipedia.
Kom på et kvinnenavn til som jeg synes er veldig sterkt, et sterkt navn på en sterk kvinne: Dina. Tror hun er oppkalt etter min tippoldemor, Halvordina, som kalte seg selv Dina.
Anna-Stava fra Vredens barn av Sara Lidman;
Veslemøy fra Haugtussa av Arne Garborg.
Victoria, tror jeg. Olive er grusomt, Olanna - ja, og selvfølgelig Kavring, eller Skorpan.
Jeg har sansen for Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Ei av de tøffeste jentene i bøkenes verden, syns jeg ihvertfall da :)
Jeg leste i "Du og du og du" av Per Nilsson om en gutt som het Anon. Han fikk det navnet ved at moren leste et dikt som var underskrevet Anon. Hun synest det navnet var så fint at hun kalte sønnen sin det. Senere fikk hun vite at Anon bare var en forkortelse for anonym :D Jeg synest det var ganske fint, og jeg sjekket det opp på en navneguide og det er faktisk et navn! :D Kom faktsik på at Nona er Anon baklengs...lurer på om jeg skal kalle barna mine det når jeg blir stor :):):)
Skal dette leses som at du er gravid med en datter?
Det trodde jeg også;)
Joda, det stemmer. Noen få uker igjen nå, men det var altså ikke hovedpoenget mitt:) Jeg er generelt opptatt av navn, men følte for å forklare jentefokuset. Har jo starta en kvinnelitteraturtråd tidligere og fikk noen hint etterpå om at det var mye "kvinner" i fra meg ...hehe. Mannfolk!
Fantastisk. Vi gleder oss til å følge deg videre, og kommer selvfølgelig til å være spent på navnet. Jeg er mormor til Nora, også et fint navn fra litteraturen, men mer vanlig
Nora er et av mine favorittnavn, hadde tenkt å nevne det her :)
Definitivt flott - men jeg er mest glad i det fordi det var navnet til en veldig snill grandtante.
En god venninne skal få seg en liten bulldoghvalp snart, og har bestemt navn: Luna. Etter Luna Lovegood fra Harry Potter-bøkene, og en av våre favorittkarakterer i litteraturens verden. Gleder meg til å treffe nurket.
Heldiggris og lykke til! :-)
Tusen takk:)
Nei, først og fremst som at du oppfordres til å komme med navn du har likt i litteraturen:) Jeg synes alltid det er gøy med navn.
Det var en utrolig hyggelig tråd. Håper du finner et fint navn. Begge mine barn har navn fra fine mennesker i bøkenes verden.
Og så har vi Lille My og gjengen i Mumidalen, da!
Akkurat Mumi har jeg et litt ambivalent forhold til - men Lille My, Mymlens datter (bare smak på det!), Snusmumrikken, og hva het den teaterrotta i Farlig midtsomer... var det Emma.. Her strømmer det på!
Hehe...tror også søstera til Pelle i Pelle og Proffen av Ambjørnsen het Lille My!
Arya fra A song of ice and fire syns jeg er vakkert :)
Når det gjelder kvinnelige forfattere, så liker jeg Selma Lagerlöf, Vera Henriksen, Sara Lidman for å nevne noen navn.
Hehe..i dag er Selma et populært navn, men forfatteren Selma Lønning Aarø født på 1970-tallet en gang har skrevet morsomt om hvordan navnet ga assosiasjoner til Selma-kjeks og Sulitjelma i hennes oppvekst. Tar jeg ikke helt feil er kjeksen på forsiden av boka En rekke avbrutte forsøk.
Det stemmer det med kjeksen, husker det nå. Jeg forbinder imidlertid navnet med Selma Lagerlöf.
Et artig spørsmål - som jeg nok må sove på ....
Kavring var det første som falt meg inn (Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren).
Når gretemor nevner Alberte, er det også et navn i mitt hjerte.
Tenkte jeg ikke på, men det er jammen godt valgt av Lindgren. Du har jo selv et navn som burde vært brukt i litteraturen:) Det har karakter og er lyst/sommerlig på samme tid synes jeg. En litt tøff jente kanskje som Tonje Glimmerdal eller Pippi kunne fått navnet Lillevi:) Vet du om det er noen som heter det i bøkenes verden, bortsett fra du?
Det siste må nok Lillevi svare på, men jeg kom i denne forbindelse på Hillevi, navnet på hovedpersonen i første bind av Kerstin Ekmans trilogi "Vargskinnet", - et spesielt og fint navn! Ellers så synes jeg An-Magritt etter Falkbergets heltinne også er et flott navn med fine assosiasjoner.
Av mannsnavn har Lavrans (i Kristin Lavransdatter) alltid hatt en spesiell stjerne, - kanskje fordi det minnet meg om Kong Lavring i ett av folkeeventyrene, - og derfra og til Kavring i "Brødrene Løvehjerte" er veien kort;) Og mens vi er i Lindgrenverdenen: Ronja er jo et flott navn! :-)
Min lille datter fikk navnet Ronja. Både fordi at jeg likte navnet men også fordi at kvelden etter hun ble født var det såpass mye vind og regn (ikke like mye uvær som når Ronja Røverdatter ble født, da) at strømmen på sykehuset gikk en bitteliten stund.
Kjære Strindin, nå ble jeg rørt.
Navnet mitt har en litt spesiell historie. Mine foreldre ønsket å døpe meg slik, det Lille vi, men den gang var navneloven streng. I årevis levde jeg i en slags navnlig schizofreni; Lillevi og mitt døpenavn. Heldigvis ble navneloven etter hvert lempet på, og nå er Lillevi mitt navn, også offisielt. Lenge var jeg den eneste her i landet med dette navnet (mer vanlig i Sverige), nå er vi vel 5-6.
"Karakter og lyst og sommerlig" - det gikk rett til hjertet :-)
Og nei, jeg kjenner ikke til om det er brukt i litteraturen.
Nå ble jeg glad:) Alltid litt skummelt å gi karakteristikker til noe personlig, som navn. Takk for at du delte navnets fine opprinnelse også! Kule foreldre:)
Navnet finnes nesten i en billedbok som handlet om lomvier, - hovedpersonen het Lille Via;)
Det blir som du sier veldig subjektivt, men jeg liker Alberte fra "Alberte og Jakob" av Cora Sandel. Martin Andersen Nexøs Ditte fra "Ditte menneskebarn" har også gjort inntrykk på meg.
Jeg synes også at navnet "Cora Sandel" er fint.
Enig i det, liker godt Stine også.
Sist sett
