Bokelskere.no

Jeg støtter all den rosende omtalen av En dag i oktober.

Stilsikkert og elegant – en fornøyelse å lese!
Personene trer inn i boken på rekke og rad, tydelige og troverdige. Bokens sentrale person, som alt kretser om, er den sårbare og tiltrekkende Tordis Ravn. Hun har et slags sammenbrudd, som igjen utløser eksistensielle kriser hos mange av gårdens (mannlige) beboere. Dette er gripende godt, skildret med innlevelse og eleganse. Imponerende hvordan Tordis Ravn etter hvert trer frem for oss, gjennom de andre personene i boken.

Det er interessant å se hvor mye kjønnsrollene, særlig synet på kvinnen, har endret seg i løpet av de to generasjonene siden boken kom ut. Kvinnen er, i mennenes øyne, svak, følelsesmessig labil, uselvstendig og mindre intelligent, mindre skikket til logisk tenkning, enn mannen. Det er nesten så en lurer på om dette er Hoels kvinnesyn eller om han harselerer (jf. Syndere i sommersol der kvinnene blir fremstilt mer jevnbyrdige med mennene, hvis ikke jeg husker feil..).
En nyttig påminning, uansett.

Og en absolutt anbefalelsesverdig bok!

Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.

Gleder meg til å lese denne masteroppgaven - tusen takk - og gjenlesing av En dag i oktober.

Og mens vi snakker om kvinnesyn og kjønnsroller, dukket en annen god bok opp i minnet, I sommer av Gunnar Larsen.

En framifrå omtale av en av mine favoritter.
Bedre kan ikke formiddagen bli. :)
Takk, Lillevi!

Jeg har denne ulest i hylla og vil ta den frem og lese den med et helt annet sinn etter din gode omtale.

Tusen takk, gretemor og Ava!
Ja, denne tror jeg du vil like, gretemor (håper du ikke blir skuffet :-)). Artig om du lar oss få vite hva du synes.

Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.

Gratulerer med «innflyttingen», gretemor! Et morsomt bilde og utrolig morsomt at du husket å svare meg etter tolv år! Godt å høre at du er så fornøyd. Kanskje finner jeg frem Sigurd Hoel igjen, en ny bok eller en gjenlesing. Fint å bli minnet på de gamle, gode.

Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.

Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.

Når den tid kommer gjør jeg gjerne det.